Det ble visstnok hevdet i en kronikk i løpet av ferien at Norge er et land med klimafortrengere. Mulig det - hos oss fylte vi i hvert fall full tank på Forester'n og dro på bilferie til Tyskland. Mens meldingene tikket inn fra NASA om vellykket passering av Pluto og oppdagelse av en eksoplanet som neeesten likner på Jorda. 

Jeg har alltid vært imponert over forbrenningsmotoren. Det er egentlig rart hvor langt en bensintank kan bringe 1,5 tonn med bil, folk og bagasje. For min fars generasjon var bilen selve symbolet på frihet til å dra dit man ville. Årets sommerhit er forresten "Livet ut" med C C Cowboys - ingen tvil om den saken. 

Men nå får vi vende blikket mot hva som er rapportert/publisert i det siste. 

Global temperatur og klimafølsomheten

Global temperatur for juni fra NOAA ble rekordvarm - med ganske klar margin. Trenden i NOAAs globale temperatur siden det internasjonale geofysiske året 1957/58 (som også var da romalderen startet, da undertegnede ble født, og antall solflekker var høyest) er nå +0,14 grader pr tiår. Det er konsistent med en transient klimafølsomhet for CO2 på mellom 1 og 2 grader. 

Til sammenlikning fikk Roy Spencer 1,3 grader C da han på sin blogg nylig prøvde å regne ut klimafølsomheten ut fra analyse av overflatetemperatur (HadCRUT4) og satellittmålinger (CERES) av variasjonene i Jordas strålingsbudsjett i perioden fra mars 2000 til mars 2015.

http://www.drroyspencer.com/2015/07/15-years-of-ceres-versus-surface-temperature-climate-sensitivity-1-3-deg-c/

Spencer kunne kanskje nevnt at globalt sjøisareal (nord + syd) var omtrent det samme i 2000-2001 som de siste to årene. Dermed fanger nok ikke denne perioden med CERES-målinger opp den forventede positive feedback i global temperatur fra områder med krympende sjøisdekke. Jeg holder fortsatt på en transient klimafølsomhet (TCR) på mellom 1,0 og 1,5 grader, og en likevektsklimafølsomhet (ECS) på 2-tallet. 

Færre, men sterkere orkaner

Det ble antydet allerede i IPCC4, og det ble understreket i IPCC5: I en varmere verden vil det trolig bli færre, men sterkere, tropiske sykloner. Dette underbygges ytterligere i den ferske artikkelen "Trade-off between intensity and frequency of global tropical cyclones" (Kang & Elsner, Nature Climate Change, mai 2015). 

El Ninjo

Men den store spenningen i øyeblikket er knyttet til El Ninjoen i Stillehavet. Kelvinbølgen som ble dratt i gang for noen uker siden, fyller nå på med nytt varmt vann i ENSO-området:

Denne varmekurven (for området 180 - 100 grader vest) har tidligere i år hatt topper i månedsskiftet mars/april og i juni, før det altså kommer en ny topp nå i begynnelsen av august. 

Til sammenlikning toppet samme parameter seg på følgende tidspunkter for de to tidligere El Ninjoene. 

- 1997/1998: april, juni, oktober. Negative verdier f.o.m. februar 1998. 

- 2009/2010: juni, november, februar. Negative verdier f.o.m. april 2010.  

Årets El Ninjo ser så langt ut til å likne mest på den store i 1997/1998. Men det vil nok kreves enda et vestavindsutbrudd med kelvinbølge for å stå løpet ut. Vi får se.    

Men som sagt - det var vel egentlig Pluto som burde vært i fokus her. Vi må kunne slå fast at NASA klarte å gjøre et lite stykke rom-magi der ute. Og romsonden New Horizons vil i ukene som kommer fortsette å sende ned massevis av data som ble tatt under nærpasseringen. Det er ikke all verdens båndbredde på linken ned fra ytterst ute i solsystemet vårt.     

Til slutt et par relevante bilder fra Berlin:

Og ellers?

Vi tar juni-verdien fra HadCRUT4 i kommentarfeltet. 

Fortsatt god sommer til lesere og debattanter.