Det er leeenge siden Albert Einstein la det teoretiske grunnlaget for laseren. Og de fleste av oss forbrukere har hatt laserteknologi i hjemmets CD- og DVD-spillere i mange år allerede. Men det har ikke vært lett å utvikle solide lasere for et langvarig virke i bane rundt jorda. ESAs pågående lasersatellittprosjekter opplever stadige forsinkelser.

ICESat

Men NASA var først ute, og deres ICESat (Ice, Cloud and Elevation Satellite) fortjener noen ord i dagens blogg. Satellitten er ikke lenger operativ, men forskere klarer å dra stadig nye typer analyser og konklusjoner ut av de målingene som ble gjort. Det har nemlig vist seg at satellitten også kunne brukes til å måle hvor høy skogen er. Prinsippet er enkelt – laseren er jo en avstandsmåler, og man klarer å skjelne mellom refleksen fra toppen av trærne og refleksen fra bakken mellom trærne. Dette er en metode som allerede er brukt i noen år fra fly i lokale eller regionale målekampanjer for skog.

Hvor høy er skogen, og hvor tykk?

Det er (foreløpig) ikke mulig for en laser i satellitt å måle alle trærne i skogen. Til det er laserstrålen for tynn, satellittbanen har for kort repetisjonstid, og man har foreløpig ikke klart å lage scannende multistråle-lasere for bruk i rommet. Men ved å kombinere nøyaktige høydemålinger fra ICESat med avbildende satellitter har NASA og et universitet i Colorado nylig presentert verdens første globale kart over trehøyde målt fra satellitt. Og ikke uventet befinner de største trærne seg på USAs vestkyst …

www.nasa.gov/topics/earth/features/forest-height-map.html

NASA har startet utvikling av en meget avansert satellitt kalt DESDynI (Deformation, EcoSystems and Dynamics of Ice) som er utstyrt med både laser og radar, og som skal videreføre denne type målinger. I Europa utredes det nå om man skal bygge en satellitt kalt BIOMASS. Her er tanken å bruke en meget lang radarbølgelengde som går igjennom mesteparten av bladverket for å få signal hovedsakelig fra selve trestammen og de største grenene. Hovedformålet er å estimere global biomasse, en meget interessant størrelse i disse CO2-tider.

Jordomseiling i Arktis

Men ICEsat var jo opprinnelig laget for å måle istykkelse, og det bringer oss over til Børge Ousland og hans trimaran som nå er på vei gjennom Nordøstpassasjen, for deretter å ta fatt på Nordvestpassasjen. Iskart fra diverse kilder viser at i øyeblikket er det et par vesentlige hindre i hans rute.

• Ved Sevarnaya Zemlja og Taimyr-halvøya, som skiller Karahavet og Laptev-havet, er det fortsatt mye is, og det er ikke mange dagene før Ousland kommer dit.
• På vest-siden av Norvestpassasjen er det også noe is. Men det er fortsatt lenge til Ouslands skute (eventuelt) kommer dit, og mye kan skje med isen der i mellomtiden.

Ellers ser det allerede nå ganske bra ut i Nordvest-passasjen, i følge satellittene.

Mission To Planet Earth

Og apropos det å måle jorda fra satellitt: Jeg skrev sangen ”Mission to Planet Earth” en gang på slutten av 1980-tallet, inspirert av de jordobservasjonssatellittene NASA startet å bygge da. Her er en innspilling fra den gangen (tekst, musikk og alle instrumenter: Terje Wahl).

home.online.no/~tewah/Mission_To_Planet_Earth.mp3