Det er lettelse og jubel i Oslo, Trondheim, Ålesund, Tromsø, Longyearbyen og ikke minst blant FFI-forskerne på Kjeller i disse dager. Mandag 12 juli kom omsider dagen alle hadde ventet på så lenge, og det ble en perfekt oppskytning fra India for lille norske AISSat-1 og de andre satellittene ombord i den indiske bæreraketten.

AISSat-1

Det er ille nok når en satellitt hvor du er 2 % deleier ramler ned i havet under oppskytning, slik det skjedde med ESAs satellitter Cluster-1 og CryoSat-1. Men spenningsnivået er noe helt annet når det er en helnorsk satellitt, og både skattebetalere og statsråd følger vaktsomt med på hva du har brukt millionene deres til. Men så er gleden desto større når meldingene kommer om at nå letter raketten – og det går bra - og nå er satellitten i bane – og den sender signaler – og her kommer de første målingene!

Allerede i løpet av det første døgnet hadde den lille, men avanserte, AIS-mottakeren om bord på AISSat-1 mottatt posisjonsdata fra skip i nordlige havområder. Og et par dager senere kunne Kystverket plotte data fra satellitten i nær sann tid på sine egne skjermer. Grunnforskning kan ikke AISSat-prosjektet sies å være. Men det ligger mye forskning, simulering, elektronikk og god programutvikling bak suksessen. La oss håpe at ekle solstormer ikke slår ut satellitten de nærmeste årene. Sola er forresten fortsatt ganske slapp.

Tilfeldighetene ville det slik at jeg akkurat den dagen var om bord på en båt i Middelhavet, på en lenge planlagt ferietur. Men gjett om jeg var glad da sms’ene begynte å tikke inn fra gamle forskerkolleger rundt kl 06 den mandag morgenen.

Varmt første halvår

Men så var det jordkloden, klimaet og drivhusgassene, da. Amerikanske NOAA kom nylig med sin globale statistikk for juni 2010 og det første halvåret: Varmeste juni og første halvår ved bakke/hav-nivå siden målingene startet, i flg NOAA. NASA GISS har også første halvår som tidenes varmeste, og det samme gjelder værballongmålingene i midlere troposfære. Satellittmålingene i troposfæren sier at 2010 så langt er det nest varmeste året, like bak 1998. Rykende ferske tall fra britiske CRU synes å støtte dette.

NOAA er nå temmelig klare på at det kommer en La Nina i Stillehavet i høst. Det skulle tilsi en kaldere troposfære mot slutten av året, og at satellittkampen mot 1998 trolig er tapt. Men du verden hvor varmt det er i havoverflaten i store deler av Atlanterhavet. Så følg med!

Hvor lite is?

Satellittmålingene har lenge vist en trend til mindre is i Arktis og mer is rundt Antarktis. Det er fortsatt uavklart hvor ”ille” det er i nord. Den gode nyheten er at sist uke begynte ESA å frigi måledata fra CryoSat-2 til forskerne. Radarinstrumentet om bord på satellitten er nå debugget og fin-innstilt. Den dårlige nyheten er at iflg Univ of Washington synes drivisen å være i ferd med å kollapse. Juni-juli-tallene derfra for is-volum i Arktis avviker nemlig mer enn noen gang fra den allerede fallende trenden. Det blir meget spennende å se om CryoSat-2 vil bekrefte dette, eller om det blir ompuss for datamaskinen på den amerikanske vestkysten.

Oppover går det

Og CO2-nivået? Jo, det fortsetter å øke jevnt og trutt på årsbasis. Og øke kommer det nok til å fortsette med i mange år framover. Vi passerer 400 ppm om få år, og jeg vil nok få oppleve også 500 ppm i min levetid. Litt betenkelig at jeg  fortsatt ikke er helt sikker på hvor alvorlig det er. Men jeg har altså lovet leserne å konkludere om et halvt år. Hmmmm…