New York er i ferd med å våkne, og ser med spenning fram til formiddagens høyvann. Irene selv er i ferd med å nedgraderes til “bare” en tropisk storm, og vil etter hvert sette opp farten og dra opp i Canada og videre ut i Nord-Atlanteren.

Her er noen bilder som sier litt om hva som traff den amerikanske østkysten, og hvordan satellittene bidrar.

Det har vært påpekt at det ikke har vært se lett se selve ”øyet” i Hurricane Irene. Dette bildet tatt fra NASAs satellitt Terra i lav jordbane viser heller ikke noe åpent øye. Men det er ingen tvil om at orkanens sentrum her befinner seg over North Carolina:

Noen satellitter kan måle vindstyrken ved havoverflaten, ved å se på hvor mye radarstråling som reflekteres fra havoverflaten i ulike retninger (scatterometer). NASAs egen satellitt av denne typen – QuickScat – sluttet dessverre å virke for et par år siden. Men det er både europeiske og indiske satellitter i bane med slikt utstyr. Her vind-data fra indiske OSCAT rett før Irene gikk på land lørdag 27 august:

Forhåndsprognosene for Irenes bane og styrke synes å ha stemt meget bra, såvidt jeg har registrert. Orkanen gikk som ventet rett over Kitty Hawk, og også NASA Wallops havnet innenfor den røde stripen. Og akkurat da jeg lastet ned dette analyserte bildet dundret Irene inn i New York:

Med satellitten TRMM (Tropical Rainfall Measuring Mission - som er et samarbeidsprosjekt med Japans romorganisasjon JAXA) har NASA forsøkt å danne seg et tredimensjonalt bilde av orkanens struktur. Regnradaren på TRMM ser ned gjennom skyene for å bygge opp et 3D-bilde av vannmengdene: