Livet etter IPCC5
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Så var den der - Summary for Policymakers fra IPCC5. Jeg har hatt fullt program med andre ting på jobben i dag, men rakk å lese dokumentet på toget hjem og på verandaen før sola gikk ned:
http://www.climatechange2013.org/images/uploads/WGIAR5-SPM_Approved27Sep2013.pdf
Ikke har jeg lest andre blogger eller nettavis-artikler i dag heller, så dere får ha meg unnskyldt om noe av det følgende allerede virker kjent. Men her er i hvert fall noen ryggmargskommentarer når det gjelder faglige aspekter. Politikken får andre ta seg av.
60 år på alvor
Avhengig av hvordan man ser det:
- IPCC5 har tatt kritikken fra “cyklistene” på alvor
- IPCC5 går rett i strupen på “cyklistene”
Uansett, på side SPM-3 sies nå at temperaturstigningen siden 1951 har vært ca 0,12 grader pr tiår (0,08 - 0,14). Og siden man både starter og slutter den perioden med La Nina tilstand, så må det sies at man nå har presentert en trend-verdi for global temperatur som virkelig sammenlikner epler med epler. Dessuten har solflekkaktiviteten gått litt ned i denne 60-års perioden.
Hvis man kaster et blikk på Tabell SPM2, så ser man dessuten en prognose på 60 års basis, nemlig middeltemperatur for tyveårsperioden 2046-2065 i forhold til tyveårsperioden 1986-2005.
På kortere sikt
Det har vært viktig denne gang å unngå katastrofen fra forrige rapport, da man skrev “0,2 grader pr tiår de neste to tiårene”, mens global temperatur bestemte seg for å ta en (midlertidig) pause. Det kortsiktige tipset denne gang finner man på side SPM-15, der det står at global middeltemperatur for tyveårs-perioden 2016-2035 trolig vil ligge mellom 0,3 og 0,7 grader høyere enn for tyveårs-perioden 1986-2005.
Den prognosen kommer nok til å holde ganske lenge, for dagens temperatur ligger i hvert fall godt over 1980-tallet. Vi ses til oppsummering første nyttårsdag 2036!
Varmen i havet
Regner man litt på tallene som står på side SPM-5, så har det i snitt gått (minst) 0,5 watt ned i havet i perioden 1971 - 2010. Man har fått veldig mye bøye-data fra verdenshavene de senere årene.
Og, som jeg argumenterte for i forrige blogg, det antydes i IPCC5 at oppvarmingen i de øvre 700 m av havet har gått litt saktere den siste tiden.
Havnivå
Havnivå-prognosene i IPCC5 er slik jeg mente de burde være. Man har ikke falt for fristelsen til å bruke semi-empiriske modeller a la Rahmstorf, men holder havnivå-prognosen for år 2100 godt under 1 meter for alle utslippsscenarier. Og gitt at dagens trend “bare” er 3 mm i året, så er det nok ikke noe dårlig tips at vi kan ende opp med noe rundt halvmeteren i år 2100.
Case closed?
Nytt denne gangen er at man mener å ha “lukket” regnskapet for havnivåstigningen de siste årene. For når man summerer de målte bidragene fra smelting av isbreer, havets termiske utvidelse, Grønland, Antarktis, grunnvann og vannmagasiner, så får man 2,8 mm pr år (2,3 - 3,4).
Dette er innenfor usikkerheten i havnivåstigningen (2,8 - 3,6 mm pr år) målt direkte fra altimetersatellittene. Det er nesten så et satellitthjerte kan bli litt rørt av å se noe så vakkert.
Følsomt om sensitivitet
Stålingspådrivet fra klimagassene har vist seg å være enda større enn tidligere antatt. Og siden global temperatur ikke akkurat har hoppet i været siden sist, så har man måttet senke den nedre grensen for hvor klimasensitiviteten (ECS) kan befinne seg. Det antydes dessuten at noen av klimamodellene som er brukt denne gangen, kanskje har for høy sensitivitet for CO2.
Av mer praktisk interesse, gitt at jeg allerede er 56 år, er nok den transiente klimaresponsen (TCR). Den befinner seg trolig mellom 1,0 grader og 2,5 grader sier IPCC5 (og de nyeste artiklene har konkludert med TCR-verdier mellom 1,2 og 1,5 grader).
Sola
Rapporten er ganske streng både mot sola (side SPM-13) og kosmisk stråling (side SPM-14). For det er ikke til å komme i fra at vi har en temmelig så slapp sol nå, og at det høyeste solflekktallet hadde man allerede på 1950-tallet. Mens global temperatur har steget solid i mellomtiden, og havet fortsatt varmes opp.
Men siden IPCC5 gladelig innrømmer at der finnes multidekadiske variasjoner, så får Scafetta krangle med oseanografene om 60-årssvingningen er stimulert utenfra eller ikke. Verden blir nok varmere på litt sikt, uansett.
Isen
IPCC5 er forholdsvis forsiktige med prognosene om hvilket år Polhavet blir isfritt. Bare for det sterkeste utslippsscenariet (RCP8.5) mener man at september-sjøisen kan være borte allerede rundt 2050.
Menneske vs. Natur
Det er på side SPM-12 at man virkelig setter hardt mot hardt. For selv om man gladelig inkluderer 60-års syklusen, så levnes ikke de naturlige pådriv og de indre svingninger mye ære for temperaturstigningen de siste 60 årene. I den forstand blir altså konklusjonen fra IPCC5 at menneskene har mesteparten av “æren” for oppvarmingen siden 1950.
Hørte de på meg?
En rask sjekk av ting som jeg kritiserte eller ga ros i mine reviews av første og andre draftversjon, tyder på at noe har blitt tatt hensyn til (men det var sikkert mange andre som meldte om de samme tingene).
Et sted hvor jeg ikke fikk gjennomslag, var i omtalen av skyene. Det står på side SPM-11 at
“The net radiative feedback due to all cloud types combined is likely positive”.
Jeg mener å huske at jeg foreslo å fjerne den setningen fra Summary for Policymakers, i lys av at det er en aktiv forskningsdebatt om fortegnet (hvilket drøftes i detalj i den tekniske hovedraporten). Men Summary for Policymakers følger raskt opp med å si at “Uncertainty in the sign and magnitude of the cloud feedback is due primarely to continuing uncertainty in the impact of low clouds”. Så da så.
Hva sa jeg?
Et gjennomgående tips fra meg gjennom disse blogg-årene, har vært at IPCC5 ville måtte redusere litt på estimatet for klimafølsomhet, og justere solas rolle litt opp.
Bare det første tipset har slått til. Det gjenstår å se om det er noen kobling mellom sola og 60-års svingningen som nå er tatt inn i varmen.
Og ellers?
Her er forresten global temperatur for siste halvår (180 dagers global reanalyse fra 30/3 til 25/9) (avvik fra normalen for perioden 1981-2010).
God helg. Og kommenter gjerne.