Den siste uken har en nesten 30 år gammel svensk synth-poplåt surret rundt oppe i hodet mitt. ”Blinkar blå” (Adolphson-Falk, 1981) er fortsatt den perfekte beskrivelsen av livet i kontrollrommet. Rasjonelt, kjølig, rutinemessig, bygget på solid forskning og ingeniørkunst. Men samtidig med en undertone av undring og angst – kanskje fins det ting der ute som vi mennesker ikke rår over?

“Om skärmen er normal, finns inga skäl att tveka
När kontrollen blinkar blå, då är allt som det ska “

Ting kan gå galt

Vi vet alle at når Homer Simpson slippes løs i kontrollrommet, så går det meste galt. Men ting kan gå galt ellers også - og spesielt i rombransjen. Romfergene ”Challenger” og ”Columbia” er de to mest kjente tilfellene. Men også for det europeiske romsamarbeidet ESA har ting gått galt. Den nye europeiske bæreraketten Ariane-5 eksploderte på sin jomfruferd i 1996 med fire verdifulle forskningssatellitter om bord. De fire Cluster-satellittene ble heldigvis bygget på nytt og kom trygt i bane flere år senere. De sender fortsatt ned nydelige data om hvordan solas magnetfelt leker med jordas magnetfelt. Men det var mange studenter som fikk sine doktorgradsplaner endret den dagen i 1996.

“Men i nattens tysta timmar har jag undrat
Vad som händer där tekniken inte ser …”

CryoSat

Også med ESAs forskningssatellitt CryoSat, som i 2005 skulle starte målinger av istykkelse i Arktis, gikk det galt. Satellitten ramlet ned på isen et sted i nærheten av Nordpolen, etter at en russisk rakettingeniør hadde gjort noen endringer i programvaren uten å teste ordentlig. Men man lærer av sine feil. Problemet er at noen feil koster menneskeliv eller milliarder av kroner.

Nå er det snart på’n igjen - med kontrollert check-out av alle kjente delsystemer og risikofaktorer. Og like fullt er den underliggende angsten der for at det er noe der ute som man ikke har kontroll på. NASAs romferge Endeavour skal skytes opp 7 februar og CryoSat-2 skal opp 25 februar.

Wiener og von Neumann

Kybernetikk, reguleringsteknikk og operasjonsanalyse ble utviklet og formalisert i kretsen av matematikere rundt Norbert Wiener og John von Neumann i årene under og like etter andre verdenskrig. Med atombombetrusselen hengende over hodet, utviklet det seg på 1950- og 1960-tallet en tekno-kultur basert på tesen om at verden kan beregnes, håndteres og reguleres. Astronauter kunne sendes trygt til månen og tilbake, og atomkraft var fremtidens energikilde.

Så overtok tvilen. For under likningene i kontrollrommets kjølige atmosfære lurte det kaos, ulineariteter, fraktaler, strange attractors, miljøbevegelse og Gaia-teori.

“Men det finns frågor datorn inte kan besvara,
Signaler som jag inte kan förstå …”

Menneskers verk

Vi trenger fortsatt kontrollrommene. Men i dag vet vi at det bare er de enkle tingene som kan reguleres. Slike ting som satellitter og kraftverk, for dette er menneskers verk. Verden der ute – den er uendelig mye mer komplisert. Men altså - god tur til romfergen Endeavour og satellitten CryoSat-2 i februar.

“Kontrollen blinkar blå, en signal för det säkra
Kontrollen blinkar blå, då är allt som det ska “

(Alle sitatene i denne artikkelen er fra sangen ”Blinkar blå” (Adolphson & Falk, 1981)).