Luftforurensing sett fra rommet

Veien fra grunnforskning til operative, samfunnsnyttige tjenester kan i blant være lang. Særlig hvis man må bygge nye satellitter underveis. 

Da ESAs forskningssatellitt ENVISAT ble skutt opp våren 2002, var det bl. a. for å teste ut og demonstrere nye metoder for å måle ulike gasser i atmosfæren. Det fungerte bra. Vi har fått økt innsikt, og interessante prøvetjenester er etablert basert på data fra ENVISAT. 

I 2008 møttes ESA-landene til ministerkonferanse, og bestemte at slike atmosfæremålinger må videreføres. På lang sikt skal dette gjøres operativt med neste generasjon europeiske polare værsatellitter (MetOp Second Generation), som trolig kommer opp i bane rundt 2020. 

Men ENVISAT forventes å slukne lenge før 2020, og derfor besluttet ministerne i 2008 også å bygge en liten “forløper-satellitt” før de operative. Denne kalles “Sentinel-5 Precursor”, og skal sikre målinger i perioden 2015 - 2022.

Ting tar tid i rombransjen, men byggekontrakten for denne satellitten ble omsider signert sist uke, og oppskytning forventes i 2015. I mellomtiden fortsetter gamle ENVISAT å gjøre jobben. Håper vi.

 

Mest NO2 i Kina

En av gassene som ENVISAT måler fra rommet, er NO2. Dette er en gass som er av stor betydning for luftforurensing og folkehelse. (Må ikke forveksles med drivhusgassen N2O - også kalt lystgass). Bildet nedenfor viser global fordeling av NO2 for oktober i år. Vi ser at Kina nå er helt dominerende når det gjelder denne type luftforurensing.

 

Global NO2 målt fra ESAs ENVISAT i oktober 2011. Merk at skalaen her ikke er lineær. Det er svært mye luftforurensing nå i den østlige delen av Kina. (Foto: (KNMI/IASB/ESA))
Global NO2 målt fra ESAs ENVISAT i oktober 2011. Merk at skalaen her ikke er lineær. Det er svært mye luftforurensing nå i den østlige delen av Kina. (Foto: (KNMI/IASB/ESA))

 

 

Hovedoppgaven for Sentinel-5 Precursor og de påfølgende operative miljøsatellittene vil selvsagt være daglige observasjoner for praktisk overvåkning av luftkvalitet og varsling av langtransportert luftforurensing.

Men sannsynligvis vil smarte forskere rundt om i verden etter hvert også finne nye måter å utnytte disse lange dataseriene på, for å fravriste Naturen noen flere av dens hemmeligheter.