Lynsjakkens forbannelse
Jeg hadde valgt ut noen vitenskapelig artikler om sjøis som jeg hadde tenkt å lese på togturene hjem fra jobben denne uken. Men så var altså mobiltelefonen min online med VM-partier i hurtigsjakk og lynsjakk på alle togturene hjem … Og vips, så var uken gått, uten at artiklene var lest, men med to nye verdensmesterskap til Magnus Carlsen.
Men tilbake til jordobservasjonssatellittene, global temperatur, sjøis, ENSO og alt det der:
The story so far …
I november 2009 begynte jeg å blogge her på forskning.no. Bakgrunnen for den første artikkelen var at FNs klimapanel IPCC4 hadde varslet en meget rask oppvarming (0,2 grader pr tiår), noe som ikke syntes å materialisere seg.
Det ble El Ninjo i 2009/2010. Den ble behørlig fulgt og kommentert her på bloggen. Og 1. nyttårsdag 2010 skrev jeg:
“En enkel hverdagstest på teorien om menneskeskapt CO2-basert global oppvarming blir derfor som følger:
Vil en moderat sterk El Ninjo i 2010, etter tre år med meget slapp sol, klare å gi en varmere atmosfære enn den supersterke El Ninjo’en i 1998?
I utgangspunktet ser oddsene dårlige ut for 2010:
- El Ninjo’en i disse dager er ikke like sterk som den i 1997/1998
- Solaktiviteten de siste to årene har vært enda lavere enn den var i 1996-1997
Dersom året 2010 likevel klarer å banke varmerekorden fra 1998, så må vi velge den enkleste mulige forklaringen, nemlig virkningen av tolv år med intense CO2-utslipp.”
Ved utløpet av 2010 konkluderte jeg med følgende:
“Forskning er forskning, og politikk er politikk. Jeg kastet meg inn i debatten for et år siden med et åpent sinn, og har ført en åpen dialog med meg selv og leserne gjennom dette året i håp om å finne noen svar og få en viss avklaring.
Som borger vil jeg gå inn i 2011 med en styrket overbevisning om at våre klimagassutslipp bidrar til å øke jordas temperatur. Samtidig er vi i en situasjon hvor denne oppvarmingen (heldigvis) vil kunne bli noe svakere de neste to tiårene enn de 0,2 oC pr tiår som IPCC4 varslet om”.
Ikke alle leserne likte denne konklusjonen, noe debattene her på bloggen i de påfølgende årene har båret preg av. Noen av kritikerne har til og med startet sin egen blogg i årene etterpå:
Nå er vi igjen ved starten av det som (trolig) er en ny El Ninjo. Dermed vil vi nok en gang kunne “sammenlikne epler med epler”. Global temperatur i 2014/2015 i forhold til El Ninjoene i 1997/1998 og 2009/2010 skal kunne si oss noe enkelt og meningsfullt om hvor mye den antropogene CO2-økningen varmer verden. Samtidig som vi selvsagt ikke må glemme sol, aerosoler, naturlige havsykluser, vær og vind. Her har vi mye vi kan dukke ned i det kommende halvannet år.
Og dermed over til ukens tall og trender …
Global temperatur
NOAAs nettside har vært nede siste døgn, så vi får nøye oss med JMA og GISS denne gangen. Som nevnt i kommentarfeltet i uken som gikk, så ble det både den varmeste mai-måneden og den varmeste våren hos JMA:
NASA GISS rapporterte også om den varmeste mai-måneden, med klar margin:
Så langt er 2014 det femte varmeste året hos GISS, men som noen av leserne har tippet, så kan vi faktisk få en global varmerekord allerede i 2014 hos GISS dersom det blir en El Ninjo nå. Og fortsatt gjenstår 2015.
Sjøis og isbre
På Grønland har det fortsatt å smelte uvanlig mye i uken som gikk:
Her er bildet av sjøisen i Arktis 19. juni:
På sjøis-kurven for Arktis er det fortsatt close race mellom 2014 og 2007:
Den drøftingen som jeg lovet av sjøis-forskjellen mellom Arktis og Antarktis får vente til neste uke. Men som oppladning til den diskusjonen kan dere tygge på følgende figur fra den ferske artikkelen Marshall et al 2014. Figuren viser havtemperatur i forskjellige dybdelag utenfor Antarktis i sektoren 85-90 grader W. De senere årtiene har det blåst mer rundt Antarktis, lavtrykksbanene har flyttet seg lengre sørover, og det har blitt økt oppvelling ved ca 60 grader S.
Og ellers?
Dagens MODIS-satellittbilder er fra innseilingen til Karahavet og fra gamle norrøne trakter sør på Grønland:
God helg. Synd at England røyk ut av fotball-VM så tidlig.