La oss starte med global temperatur. November-verdiene ved Jordas overflate er nå klare fra JMA, NASA GISS og NOAA - og det ble nye varmerekoder hele veien. Ekstra tankevekkende er følgende figur, som viser at vi fikk ny global varmerekord midlet både over 1 måned, 3 måneder, 12 måneder (= 1 år), 60 måneder (= 5 år) og 132 måneder (= 11 år = 1 solflekksyklus).   

Paris og sånt

Verdens nasjoner ble i Paris enige om at man skal/bør/må/vil stoppe økningen i global temperatur før den passerer 2 grader over før-industrielt nivå. Hvis vi tar utgangspunkt i dagens estimater for klimafølsomhet og temperaturøkningen så langt, så vil dette kreve tøffe tak. Det sies både her og der at man må slutte med fossile energikilder, men det mener jeg IKKE er en logisk nødvendighet: Man kan jo i prinsippet tenke seg omfattende karbonfangst og lagring ved store kullkraftverk og gasskraftverk rundt om på kloden, og dette vil kunne monne ganske mye.

Men ting tyder på at det vil bli nødvendig å deponere store mengder karbon i bakken - altså å legge tilbake noe av det karbonet som vi har tatt ut gjennom gruvedrift og oljeboring. Noe av karbonet som skal deponeres, må trolig hentes rett ut av atmosfæren, og til det har vi en utmerket mekanisme: Plantevekst! Og dermed skjønner dere trolig hva jeg mente med denne ukens blogg-overskrift. 

Så det blir spennende å følge utviklingen. Mange forskere og ingeniører kommer nok til å jobbe videre med karbonfangst og karbon-negative biobrensler, mens noen av oss prøver å få et enda bedre grep om klimafølsomheten. FNs klimapanel IPCC får nemlig nå i oppgave å lage en rapport om hva som må til for å klare 1,5 grader - og da MÅ man ha mer visshet om klimafølsomheten enn man hadde i IPCC5. Jeg tror ikke det vil bli akseptert denne gangen at forskerne ikke klarer å enes om et "beste estimat" for klimafølsomheten.

Men også på dette punktet er jeg optimist - vi har nå hatt ARGO-bøyer i havet såpass lenge at oppvarmingstrenden begynner å bli temmelig tydelig, og det samme gjelder for havnivåstigningen. Man kommer nok i økende grad til å gå fra modellbasert til observasjonsbasert trend når det gjelder stigningen i global temperatur og havnivå, vil jeg tro. Hvilket vil gjøre det lettere å føre klimadebatt.  

Radar i regnskogen

La oss ta et raskt satellitt-blikk på regnskogen. Under Paris-møtet viste ESA et imponerende eksempel på hvordan den europeiske radarsatellitten Sentinel-1A kan brukes til å kartegge hvor og når det hugges i de tropiske skogene. Det hjelper godt med hyppig dekning og evne til å se igjennom skyer:  

En annen interessant indikator for oppvarmingen av kloden, er temperaturutviklingen i innsjøene rundt om i verden. Forskere fra norske NILU var med på en interessant artikkel om akkurat det sist uke. Ikke overraskende har et stort flertall av verdens innsjøer blitt varmere gjennom noen tiår med kombinert satellittmåling og in-situ måling:

http://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1002/2015GL066235/full

Vel, november-temperaturene fra JMA, GISS og NOAA ble altså rekordhøye, godt hjulpet både av El Ninjo og positive verdier for den Arktiske Oscillasjon. Når det gjelder El Ninjoen, så har det europeiske værsenteret ECWMF følgende prognoser for den videre utviklingen av temperaturanomaliet for det området i Stillehavet som kalles Nino3.4:

Og ellers?

Etter 100 spilte partier der ute i cyberspace, gikk dataprogrammet Komodo seirende ut av finalen mot dataprogrammet Stockfish i sjakk-verdensmesterskapet for dataprogrammer. Sluttsifrene ble 53,5 mot 46,5. 

Selv retter jeg nå blikket mot C-klassen i det åpne norgesmesterskapet i hurtigsjakk, som arrangeres andre helgen i januar. Men jeg kommer selvsagt til å ha et øye på global desember-temperatur. Vi ses i romjula. Og deretter blir det årsoppgjør for 2015, og tippetips for global temperatur 2016. 

I mellomtiden: God jul! Og vi avslutter denne helgens blogg med noen fine bilder fra Nord-Norge tatt under testkampanjen for satellitten Sentinel-2A tidligere i høst.