Månen? Mars? Ny romstasjon? CO2?

Det var ESA-møte denne uken også. Mer presist – møte i ESAs Programme Board for Human Spaceflight and Exploration (PB-HME), på ESAs tekniske senter ESTEC i Nederland. Det nærmer seg jo ESAs ministerkonferanse (1-2 desember), og det haster nå for nasjonene å bli enige om struktur, innhold, jus og økonomi for de romprogrammene som skal opp til beslutning der.

Videreføring av den europeiske deltakelsen på den internasjonale romstasjonen er et tema, fullfinansiering av ESAs ExoMars Rover 2020 er et annet. Og så alt det andre man så gjerne skulle kommet i gang med å gjøre  – for nå haster det med å finne ut hvor man skal dra når Romstasjonen trekker sitt siste sukk en gang på 2020-tallet.

Forrige gang rapporterte jeg om et ESA-møte som var enkelt. Dette møtet var ikke enkelt. De store landene tar hverandres favoritt-temaer som gissel, og de små landene er redd for å bli overkjørt industrielt av de store. Ingen vedtak, altså, så det blir et ekstraordinært møte midt i oktober. Da  man bli enige. Så det blir nok mange emailer, telefoner og bilaterale møter innen da.

Sola hang lavt over Nordsjøen bak sanddynene i Noordwijk da delegatene omsider konkluderte at de ikke var enige. (Foto: T. Wahl)

For de som er mer interessert i romteknologi og romforskning enn rompolitikk, så kan følgende nevnes:

  • ExoMars 2016 nærmer seg Mars, og er i øyeblikket på stø kollisjonskurs med den røde planeten.
  • 16 oktober skal de to delene Trace Gas Orbiter (TGO) og landingsenheten EDM/Schiaparelli skille lag. Landeren fortsetter så videre rett inn mot Mars, mens orbiteren TGO viker unna for senere å gå inn i bane rundt Mars og starte sine målinger.
  • ESA sa på møtet: ”Separasjonen 16 oktober er det siste kritiske punktet som kan ødelegge hele ferden ...”

Roveren "ExoMars 2018" er nå blitt "ExoMars 2020", etter at det oppstod en rekke forsinkelser. Men utsettelser betyr økte utgifter, og dermed er vi tilbake i møtesalen igjen. Der fortalte forresten ESA-astronaut Samantha Christoforetti om sitt lange opphold på Romstasjonen, med (falsk) alarm om amoniakklekkasje, og stadige problemer med anlegget som renser bort CO2. Og mens vi snakker om CO2 ...

Den årlige CO2-økningen

Det skrives mye rart om CO2 i kommentarfeltet her. I den anledning har jeg lyst til å vise denne fine figuren fra nettstedet Climate4you. Kurven viser ikke selve CO2-innholdet, men endringen i atmosfærens CO2-innhold fra 12 måneder tidligere. I dette tilfellet er målingene fra det klassiske målepunktet oppe i fjellet på Hawaii. (Vi vet fra kontrollmålinger andre steder i verden at Hawaii-målingene er meget representative for den frie atmosfæren).

Endring i atmosfærens CO2-nivå, sammenliknet med 12 måneder tidligere. (Bilde: Climate4you)

Det første som slo meg da jeg så figuren, var at det ikke har vært en eneste 12-måneders periode med fall i CO2-nivået! Alltid økning fra samme måned året før, altså. Men i løpet av alle disse årene med CO2-målinger har global havoverflatetemperatur gått opp i noen 12-måneders perioder, og ned i andre 12-måneders perioder.

I løpet av disse årene har det også vært flere store El Ninjo, hvor havet globalt trolig har tapt noe varme i et 12 måneders perspektiv. Og det har vært tre store vulkanutbrudd hvor svovel- og støvskyer temmelig sikkert har skygget såpass mye for sollyset at varmeinnholdet i havet har gått ned.

Konklusjon 1: CO2-nivået globalt har økt både når havoverflaten har blitt varmere og når havoverflaten har blitt kaldere (i løpet av 12-måneders perioden).

Konklusjon 2: CO2-nivået i atmosfæren har økt både når varmemengden i havet har gått opp og når varmemengden i havet har gått ned (i løpet av 12-måneders perioden).      

Det er ikke noe rart i dette. CO2-innholdet i atmosfæren øker nemlig fordi vi mennesker og vår teknologi pøser ut mer CO2 enn hva Naturens karbonsyklus netto klarer å lagre unna i havet, bakken, atmosfæren, cryosfæren og biosfæren i løpet av et år – uansett når på året vi begynner å telle.

Og før du setter deg ned for å skrive en protest her i kommentarfeltet – vennligst sett deg ned og les hva Henrys lov faktisk sier.  

Og ellers?

Det nærmer seg innspurt for september-sjøisen, men den får vi ta neste gang når fasiten foreligger. Mitt tips for september var altså tredjeplass nedenfra. Vi får dessuten se om virkeligheten ender litt over eller litt under den synkende trendlinjen for september-isen.

God helg.  

Powered by Labrador CMS