Matematikere, satellitter, oppturer og nedturer

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Hvor skal jeg begynne? Jo, med at fastslå at livet kan være fint når man sitter i sola på verandaen en lørdag ettermiddag, og oppdager at Dagens Næringsliv har en 11 (elleve!) siders artikkel om matematikk i lørdagsnummeret. Herlig. Det er mulig at mange mennesker oppfatter matematikk som kjedelig, men matematikere er ikke nødvendigvis kjedelige mennesker. Tvert imot. Løp og kjøp og les …

Nedturer og jubileer i rommet

I satellittenes verden kommer begravelsene og jubileene tett som hagl i disse dager. NASAs banebrytende lasersatellitt ICESat styrtet kontrollert i atmosfæren i løpet av uken som gikk, etter noen imponerende, men teknisk problemfylte år der oppe i bane. Den endte sine dager over Barentshavet, som seg hør og bør for en is-satellitt.

ESAs like nyskapende tyngdefeltsatellitt GOCE har i sommer hatt en nær-døden-opplevelse, men det synes å være håp for pasienten. Heldigvis, for oppdraget er ikke fullført enda i tidenes laveste (sivile) satellittbane.

Interessant og hyggelig også at den godt voksne forsker og folkeopplyser Johnny Skorve fra NUPI tro med en dobbeltside i Aftenposten om de amerikanske spionsatellittenes 50-årsjubileum her om dagen.

Spionsatellittene har 50 års jubileum i år. Slik så det ut når det amerikanske forsvaret tok bilde av seg selv midt på 1960-tallet. (Nedgradert bilde fra NRO).

 

Og i løpet av sommeren har våkne meteorologer klart å regne seg bakover i tid for å påvise at det som har vært ansett som tidenes første værsatellittbilde faktisk ble tatt en dag senere (2 april 1960) enn hva ettertiden har trodd. Se den spennende vær-detektiv-historien på det europeiske værsenteret ECMWF’s hjemmesider:

www.ecmwf.int/publications/cms/get/ecmwfnews/1281080993455

 

Alaska i dag

I mellomtiden har våre helter Børge Ousland og Thorleif Thorleifsson klart å krysse hele Nordøst-passasjen, og er nå nord av Alaska. De har hatt mye motvind, hvilket ikke er enkelt for en trimaran (vanlige seilbåter kan seile mer opp mot vinden, ifølge de som greie på den slags).

Nå rettes satellittenes fokus mot innseilingen til Nordvest-passasjen. Så får vi se om Ousland & Co vil velge den nordlige ”motorveien” mellom de kanadiske øyene, eller Roald Amundsens mer kronglete, men sørligere, rute.

Det ser bra ut i Nordvest-passasjen i øyeblikket. Men isen er ikke langt unna. Blir det arktisk rekord-jordomseiling i år? (ESA PolarView/Univ Bremen)

 

Varm august

Og jordas temperatur? Jo, satellittene målte en meget varm august i troposfæren. Gjennomsnittet for 2010 hittil ligger nå skremmende nær monsteråret 1998. I likhet med 1998 er det nå en kald La Ninja på gang i Stillehavet, men 2010 har faktisk startet september litt varmere enn regjerende mester. Dette kan bli meget spennende.

William R. Hamilton

Tilbake til matematikken og matematikerne. En av de store, som ikke var omtalt i lørdagens DN-artikkel, var irske William Rowan Hamilton. Han var et ekte vidunderbarn, mens hans voksne liv har blitt omtalt som ”en irsk tragedie”. Hamilton ga svært verdifulle matematiske bidrag på en rekke felter, særlig innen matematisk fysikk. Men mest inntrykk gjorde hans lange jakt på – og oppdagelse av – en utvidelse av de reelle og komplekse tall til fire dimensjoner – kvaternionene.

William Rowan Hamilton (1805 - 1865).

Hamilton hadde store planer for hvordan hans kvaternioner kunne brukes til å beskrive fysikkens verden, men det gikk ikke helt slik. Så det gikk nye femti år før Einstein koblet grepet på den fjerde dimensjonen, med en litt annen type matematikk som verktøy. Men både kvantemekanikere og satellittbanemekanikere har stor sans for Hamilton.

De som er interessert i 4 minutter mer om Hamilton kan høre på min sang om ham, som jeg skrev en gang på slutten av 1980-tallet. Som det sies i refrenget der:
”He was the first one to see the power of the fourth dimension”.

home.online.no/~tewah/William_R_Hamilton.mp3

 

 

Powered by Labrador CMS