Satellitter kommer og satellitter går. Nå er det dessverre ESAs infrarøde romteleskop Herschel som har lukket øynene. Den slags hypersensitive astronomiske instrumenter er avhengig av et avansert kjølesystem, og nå er tanken med 2300 liter kjølevæske tom. Herschel ble skutt opp for fire år siden, og har holdt ut lenger enn produsenten lovet. Og Herschel har gitt astronomene en gullgruve av data å grave i framover.

Det er en avveining når astronomene skal velge satellitt: Romteleskoper som opererer i vanlig lys kan vare i mange flere år, men termisk infrarøde telskoper ser lengre og dypere inn i støvskyene der stjerner fødes.

På den positive siden: I går så jeg de første posisjonsdataene beregnet av norske fagfolk med signaler fra de fire europeiske Galileo-satellittene som nå er i bane. Det så veldig bra ut. Galileo-signaler er ikke tilgjengelig for daglig bruk enda, men det nærmer seg. Fire nye satellitter skal opp i år, og enda flere neste år.

Kombinasjonen av GPS og Galileo kommer til å bli knallbra, ikke minst blant høye hus, i tett skog, i dype daler og i polområdene.  

Der forsvant april

Tallene fra met.no viser at måneden var cirka to grader varmere enn normalen på Svalbard, en grad varmere i Troms og Finnmark, og en snau grad under normalen på Vestlandet.  

For hele kloden har Roy Spencer akkurat lagt ut denne kurven for satellittmålt temperatur i nedre troposfære, på sin blogg:

Som jeg spådde ved forrige månedsskifte, så steg den røde middelverdikurven i Spencers figur også denne måneden, og nå er nok toppen der nådd i denne omgang.

Den røde kurven er nå på omtrent samme nivå som da den toppet seg midt i 2005 og tidlig i 2007. Da skjedde det etter El Ninjoer, mens ENSO-verdiene denne gangen har vært lavere.

Jeg vet at jeg har noen lesere som ikke liker det jeg skriver nå … men jeg synes det er mest naturlig å tolke den røde kurven slik at det må ha vært en underliggende oppvarming av Jordas klimasystem fra årene 2005/2007 til 2013. Og det vil i så fall vise seg i form av globale temperaturrekorder neste gang det kommer en El Ninjo i Stillehavet.

Havnivå

At det fortsatt pågår en oppvarming av verdenshavene, ser man også fra havnivåkurvene. Nå vet vi imidlertid at det smelter mer land-is enn på 1990-tallet, så dersom havnivåkurven bare fortsetter å stige jevnt med 3 millimeter pr år, så betyr det at oppvarmingen av havet går noe tregere enn for et tiår eller to siden. Mer av stigningen skyldes smeltevann. 

Vil de høye verdiene for havnivå som vi ser nå, fortsette å dra stigningstallet oppover? Ikke at jeg ønsker det, men det blir meget spennende å se de neste kvartalenes tall for havnivå og hav-varme. Et tilnærmet ENSO-nøytralt år vil være et meget godt referansepunkt i klima-kurvene. 

Sjøis

Globalt sjøisareal (nord + syd) har ligget litt over normalen et par måneder, pga av mye sommeris i Antarktis. Nå dykker den kurven igjen:

Og mens vi snakker om sjøis: Her er et fint nytt produkt fra EUMETSAT:

Og der kom også sjøis-volumet i april for Arktis. Helt likt med fjoråret, og året før der:

Grønland på toget

Ukens tog-lektyre har vært “On the origin of multidecadal to centennial Greenland temperature anomalies over the past 800 years” av Kobashi et al. (Clim. Past, 2013).

For å si det enkelt: Artikkelen er en overdådig utbrodering av misjonær Hans Egedes gamle observasjon av at når det er kald vinter i Danmark, så er det mild vinter på Grønland, og omvendt. Altså et dypdykk ned i den Arktiske Oscillasjon (AO) og dens europeiske representant NAO (Nord-Atlantiske Oscillasjon).

Forfatterne ser særlig på forskjellen mellom temperaturen på Grønland og gjennomsnittstemperaturen på den nordlige halvkule. Det viser seg at denne forskjellen varierer i takt med AO- (eller NAO-) indeksen. Som igjen varierer i takt med solaktiviteten, sett i et multidekadisk perspektiv. Forfatterne er temmelig klare i sin konklusjon om at det er sola som er “synderen” her (gjennom sin UV-virkning på ozon som påvirker atmosfærisk sirkulasjon). 

Historisk sett er det først og fremst vintertemperaturen som kan variere mye oppe på Grønlandsisen. Denne er negativt korrelert med vinter-NAO-indeksen. NAO-indeksen er på sin side positivt korrelert med solaktiviteten, og med vinter-temperaturen i Europa.

I perioder hvor solaktiviteten er høy, vil derfor temperaturen på Grønland øke saktere enn hva temperaturen gjør ellers på den nordlige halvkule. Forfatterne avslutter med å si at dersom vi får noen svake solsykluser framover nå, så kan vi forvente å se en raskere temperaturstigning på Grønland enn andre steder på kloden. 

Dagens satellittbilde

God helg til leserne.