Der var robåten på plass i båtnaustet for vinteren. Så får vi se hvor stor vårflommen 2016 blir i Øyeren før båten tas ut igjen. 

Og når vi først snakker om vannstand: Det var en viktig rapport som ble lagt fram i uken som gikk. Kartverket, Bjerknessenteret og Nansensenteret har samlet det beste av sine målinger, modeller og vurderingsevne, og kommet med en meget konkret framskriving av havnivået i norske kystkommuner. 

http://www.kartverket.no/sehavniva/ny-rapport-om-havniva-og-stormflo/

Essensen er selvsagt den samme som i Kartverkets viktige rapport fra noen år tilbake: Norge er ganske heldig stilt sett i forhold til mange andre land, fordi: 

- Landhevingen etter siste istid gjør at store deler av landet stiger nesten like raskt som havnivået.

- Smelting av is på Grønland vil i liten grad påvirke havnivået hos oss (fordi endringer i tyngdefeltet gjør at bidraget fra Grønland ikke havner her).

Landhevingen er imidlertid nokså liten i Lofoten, nord i Finnmark og langs kysten fra Sørlandet til Møre, så her vil det bli en merkbar netto hevning av havnivået fram mot år 2100. Dette vil få praktiske konsekvenser for bygninger, havner og annen infrastruktur.

Allerede i dag stiger havet litt raskere enn landet i byer som Bergen og Stavanger. Men syd-danske og nord-tyske byer som Esbjerg, Hamburg og Bremen vil bli rammet enda hardere, hvis det er noen trøst. 

Norge er selvforsynt med en rekke viktige målinger for studiet av havnivå kontra landheving: Et meget tett nettverk av geodetiske satellittnavigasjons-stasjoner er utplassert rundt om i landet, og mange norske kystbyer har tidevannsmålere med ganske lange måleserier. Det er viktige data som Kartverket samler inn og forvalter her.

Fortsatt er det GPS som gir det viktigste bidraget på satellittsiden, men vi registrerer med glede at to nye europeiske Galileo-satellitter kom opp i riktig bane på torsdagen. Kombinasjonen av Galileo og GPS kommer til å bli knallbra i løpet av noen år.

Den største usikkerheten i våre hjemlige prognoser er hvor mye det globale havnivået vil stige - eller sagt på en annen måte - hvor mye vil iskappene på Grønland og i Antarktis krympe, og hvor mye vil havet utvide seg pga global oppvarming? Dette vil igjen avhenge av CO2-innholdet i atmosfæren gjennom dette århundret, og klimafølsomheten. 

Figuren under til venstre viser forventet vannstandsøkning langs kysten vår i det ganske moderate RCP4.5 -utslippsscenariet fra FNs klimapanel IPCC5. Figuren viser også usikkerhetsspennet nedover og oppover for RCP4.5.

Nå er nok RCP4.5 et altfor optimistisk scenario for hvordan CO2-innoldet i atmosfæren vil utvikle seg. Samtidig er det mye som tyder på at klimafølsomheten er litt for høy i mange av klimamodellene. Uansett, byer som Egersund, Stavanger og Bergen bør nok forberede seg på at havet kan stå 40 - 50 cm høyere i år 2100, med de konsekvenser dette har for springflo og stormflo.

Høyere havnivå, mer intense regnbyger, lengre vekstsesong og permafrost som begynner å tine. Der har vi nok de konkrete effektene av CO2-økning som sivilsamfunnet må planlegge for her hjemme i Norge og på Svalbard.  

Alger i Østersjøen

Den nye europeiske miljøsatellitten Sentinel-2A er fortsatt under teknisk utprøving etter oppskytningen i sommer. Men ESA offentliggjør noen "reklamebilder" nå og da, for eksempel dette bildet som ble tatt i Østersjøen 7. august, etter en lang varmeperiode der:

Sjøisen

Vi er vel omtrent ved minimum nå for sjøisen i Arktis. Slik så lørdagens is-kurve ut fra EUMETSAT:

Såvidt jeg kan se, så blir det en fjerdeplass i år (det var mindre is i 2007 også). Sjøisens utbredelse nå ser dere her: 

ENSO

Det er varmt øst i Stillehavet nå, ja. Denne El Ninjoen er sterkere enn den som var i 2009/2010. Men den ser fortsatt ut til å bli svakere enn den store i 1997/1998. 

Og ellers?

Jeg fikk en knallstart på høstsesongen i sjakklubben. Med hvite brikker slo jeg til i et kongeindisk angrep med 21 Dxg4! Og dermed var det partiet vunnet etter bare 21 trekk:

God helg. Og fortsett gjerne å skrive kommentarer under fullt navn.