Med sola i sentrum

Joda, jeg var der. I Auditorium 14 i Universitetets gamle Vestbygning på Karl Johan, da Nicola Scafetta holdt sitt foredrag om sola, planetene og klimamodellene. Mye folk, og en ryddig diskusjon. 

At en 9 års frekvens bør være synlig i global temperatur, som effekt av månens pardans med Jorda, det kan jeg forstå. Enten man nå legger mest vekt på hvordan solformørkelser varierer (9,1 år) eller den lange tidevannsbølgen i havet fra månens knutevandring (9,3 år). 

Men at utstrålingen fra sola (TSI) varierer med en periode på 1,09 år, og topper seg hver gang Jorda og Jupiter ligger på linje på samme side av sola, den trenger jeg betenkningstid på. Scafetta og Willson har en fersk artikkel om det som jeg får se nærmere på i ledige stunder. Her er en av figurene derfra:

 

Periodeberegning for ACRIM-målinger av solar TSI, som viser en signifikant topp på 1,09 år helt til høyre. (Foto: (Scafetta & Willson, Astrophysics & Space Science, Aug 2013))
Periodeberegning for ACRIM-målinger av solar TSI, som viser en signifikant topp på 1,09 år helt til høyre. (Foto: (Scafetta & Willson, Astrophysics & Space Science, Aug 2013))

 

Ellers ble Scafetta framstilt av Klimarealist-arrangørene som en “50/50 person”. Hans modell for global temperatur gir nemlig best resultat når han kombinerer sin harmoniske planet-drevne kurve med halvparten av gjennomsnittsverdien fra IPCC5-modellene. Hvilket altså indikerer en ganske lav klimafølsomhet for CO2. 

Det kanskje mest utfordrende spørsmålet fra salen gjaldt varmen i havet, som fortsatt synes å vokse jevnt og trutt. Scafetta svarte med en kombinasjon av å tvile på målenøyaktigheten, og å si at havet er veldig tregt, så kanskje vil det snart komme en utflating der også. Vel, vi får nå se på det, da. Men foredraget var en tankevekker. 

 

Havnivået

Nye tall for varmen i havet kan jeg dessverre ikke by på enda, men jeg kan i hvert fall bringe globalt havnivå oppdatert med to nye måneder (mai og juni). 

 

Globalt havnivå midtveis i 2013, målt med satellitt. Og hvor går denne kurven videre nå? (Foto: (CSIRO))
Globalt havnivå midtveis i 2013, målt med satellitt. Og hvor går denne kurven videre nå? (Foto: (CSIRO))

 

Nå er kurven tilbake på normalt nivå, etter oppturen som kom etter den store nedturen, som skyldtes at det australske innlandet holdt så lenge på alt regnet som falt i 2010-2011. 

 

Sjøisen i Antarktis

Bare et par dager igjen nå - men vi kan vel allerede sprette champagnen? Dette må da bli ny august-rekord for sjøisen i Antarktis?

 

Satellittene har aldri målt mer sjøis utenfor Antarktis på denne tiden av året. (Foto: (PoarView / Univ Bremen / Data fra JAXA))
Satellittene har aldri målt mer sjøis utenfor Antarktis på denne tiden av året. (Foto: (PoarView / Univ Bremen / Data fra JAXA))

 

Badetemperaturen

Jeg har en følelse av at global havoverflatetemperatur (SST) nå begynner å bli veldig høy, tatt i betraktning at det ikke er noen El Ninjo å se:

 

Satellittmålt temperatur i havoverflaten (avvik fra normalen), oppdatert 29. august. (Foto: (NOAA))
Satellittmålt temperatur i havoverflaten (avvik fra normalen), oppdatert 29. august. (Foto: (NOAA))

 

Grønland

Sola har gjort sitt beste for å smelte isen på Grønland nå, men det var mye skyer og kalde vinder der denne sommeren. Her er figuren som viser danskenes estimat for massebalansen i år:

 

Akkumulert overflatemassebalanse for Grønland i 2013 (blå), 2012 (rød) og fordeling 1990-2011. (Foto: (DMI))
Akkumulert overflatemassebalanse for Grønland i 2013 (blå), 2012 (rød) og fordeling 1990-2011. (Foto: (DMI))

 

I tillegg må man ta hensyn til kalvingen fra isbreene der.

Skal vi gjette på at Grønland bidrar med ca 0,6 mm i global havnivåstigning i år, mot ca 1 mm i rekordåret 2012?

Den sterke smeltingen på Grønland i fjor var forresten en av grunnene til at kurven for globalt havnivå gikk ekstra høyt siste året.

 

Det blir ingen lørdagsblogg denne helgen. Så debatten kan starte nuh.