Det er vel ikke noe særlig å skryte av, at man sitter trygt her på Østlandet og rir av stormen/orkanen som herjer der ute ved kysten. Men den utmerkete måten som meteorologene har varslet ”Berit” på, gir mulighet for noen refleksjoner om hvor langt moderne dynamisk værvarsling er kommet.

Fire døgn i forkant

Ta for eksempel 4-dagers varselet som ble regnet ut ved det felles-euopeiske værsenteret ECMWF i England 22 nov klokken 00 UTC. Den prognosen plasserte ”Berit” (som først ble døpt to dager senere) temmelig så riktig rett utenfor Lofoten nå i kveld. Imponerende. Men så er det da også utrolig mye måledata som renner gjennom superdatamaskinene ved ECMWF. Og flere satellitter vil de ha.

Med Berits vindretning og lufttrykk, så kan Vestfjorden med Lofoten bli litt av en fangarm for vannet. Det blir spennende å se hvor bra vannstandsprognosene fra Sjøkartverket og met.no treffer der. Rent faglig, altså - for av hensyn til folk i området får vi håpe at det ikke blir så ille.

Tidevannet midt på dagen i dag kulminerte litt under varselet langs kysten. Men det er i natt det virkelig gjelder fra Kristiansund til Vestfjorden. For Tromsø og Hammerfest kommer toppen etter lunsj på lørdagen. Her er værkartet for kl 22:00 i kveld:

Følg stormflo-prognosen og utviklingen ved vannstandsmålerne i en rekke norske byer her:

retro.met.no/cgi-bin/vannstand-tabell.cgi

De norske forskningsmiljøene innen geofysikk fikk jevnt over meget gode karakterer i den eksterne evalueringen som nylig ble gjort for Forskningsrådet. Egentlig ikke så rart. Vi lever i et land hvor vær, vind, hav, snø, is og fjell virkelig betyr noe. Både for liv, infrastruktur og næringsliv. Og for vårt eget selvbilde. Det er kort vei fra forskerne til de operative etatene innen geofysikk her til lands. Klart at det motiverer for innsats når du vet at dine forskningsresultater kan få praktisk betydning.

Farger i isen

Jeg har fått litt kjeft for at jeg i tidligere blogger har presentert is-kart hvor isen er alt annet enn hvit. Men det fins grunner for det. Is-analysene estimerer nemlig også iskonsentrasjon, og fargene brukes for å formidle nyansene best mulig. Her er fargeskalaen:

Og slik så iskartet fra EUMETSATs Ocean and Sea Ice Science Applications Facilities (OSISAF) ut 24 november. Det er folkene og datamaskinene ved norske met.no som produserer disse kartene daglig i EUMETSAT-samarbeidet, for input til værmodellene som kjøres rundt om i Europa.

Det begynner å fryse til i Karahavet nå, men i kanadiske Hudson Bay går det fortsatt tregt. Kanadierne har nok mye mildvær i øst og sprengkulde i vest nå.

Met.no’s danske kolleger tar tak i is-produktet fra sine norske venner, og ser nærmere på utviklingen i tid. Isdekket i 2011 har vært nede på rekord-nivåer noen ganger tidligere i år. Året 2011 sett under ett blir nok et av årene med minst sjøisdekke, om ikke det minste. Vi får se hva desember byr på.

Fokus på ARGO og GRACE

Debatten har gått flittig om varmemengden i havets øvre 700 meter og 2000 meter. De mange ARGO-bøyene som nå er strødd utover (de dype) verdenshavene er i ferd med å revolusjonere vår innsikt i havet og ”været” der nede.

Jeg har allerede nevnt det tidligere, men tyngdefeltsatellittene GRACE målte altså i året som gikk at den store La Nina flyttet enorme vannmengder opp fra havet og inn på land (spesielt i Australia). Dette var en viktig del av forkaringen på hvorfor globalt havnivå falt så dypt. I løpet av sommeren fant mye av dette vannet veien tilbake til havet igjen, enten det nå var via elver eller gjennom fordampning fra land og regn i havet.

Men jeg kunne godt tenkt meg et helt nøytralt Nina/Ninjo-år snart. Sånn at vi kunne fått en ny kalibrering for hvor varm verden ”egentlig” er. Da hadde sikkert alle blitt enige …?

Interessante artikler

Noen nye vitenskapelige publikasjoner der ute av interesse? Ja, og begge er allerede omtalt her på forskning.no i dag! Bra jobbet av Redaksjonen.

• Den ene kom i Nature, med norske medforfattere. De mener å påvise fra diverse proxyer at sjøisen i Arktis ikke har vært så liten de siste 1450 årene.
• Den andre er Schmittner et al fra Oregon State University sin artikkel i Science. De har jobbet hardt for å snevre inn usikkerheten om klodens klimasensitivitet for CO2. Og mener at den ligger noe lavere enn hva som ble antydet i IPCC4.

Det høres rimelig ut. Det er lite is. Og verden blir varmere pga CO2. Men neppe så raskt som man skremte folk med da IPCC4 ble lagt fram.

Neste prognose

Kanskje jeg skal prøve meg på et langtidsvarsel selv, også?

Den nye La Nina som nå er i gang i Stillehavet, blir temmelig mye svakere enn den som startet for et drøyt år siden.

Og konsekvensen av det? Tja, at stadig flere tegn på global oppvarming blir synlig til sommeren neste år.

Jeg har forresten begynt å glede meg til oppsummeringen av året 2011. Mener å huske at jeg ved nyttårstider leverte inn et temmelig bra tips for global temperatur i 2011 …