Mens vi venter på El Niño

Våren i Paris skal være vakker, men da møtet startet der onsdag var det bare gråvær og regn ute. Inne i ESA HQ var det møte i programstyret for bemannet romfart og robot-utforskning av solsystemet. Det var mye gråvær der også – pengemangel, fokus på detaljer, og uenighet om prioriteringer mellom medlemslandene. Men slik er Europa og ESA – det tar sin tid å bli enig. Rom-ministerne skal samles på slutten av året for vedtak om nye bæreraketter og nye år på Romstasjonen, og plandokumentene må være klare i god tid før det. 

Det store lyspunktet var ESA-astronaut Luca Parmitanos beretning om sitt halvår oppe på Romstasjonen. Astronautene bringer inn en entusiasme og optimisme i salen som lett kan bli borte i diskusjonene og all den taktiske manøvreringen. Luca P. holdt som kjent på å drukne i romdrakten sin da han var på romvandring utenfor Romstasjonen, men det endte heldigvis bra. Og ekspertene synes å konkludere med at det neppe er noen fordel å være snauklipt og glattbarbert hvis det kommer vann inn i en vektløs romhjelm. Det er et eksperiment som aldri har vært gjennomført før …  

En ekstrarunde på iskappene

Jeg hadde egentlig ikke tenkt å skrive om iskapper og isbremmer i dag. Men, som det allerede er meldt av andre, det kom altså to store is-saker i løpet av uka som gikk:

- ESA meldte at CryoSat-målinger i Antarktis viser et ganske stort massetap der nede, i all hovedsak i Vest-Antarktis (som vi også snakket om forrige gang). 

- NASA meldte at flere av ”dalførene” under isen på Grønland er enda dypere enn man har trodd, og ligger under havnivå. Hvilket betyr at noen isbreer der vil kunne trekke seg enda raskere og lengre tilbake enn man tidligere har trodd.

Dronning Maud Land (øverst) holder stand. Men du verden som det har smeltet ut mot Amundsen-havet (til venstre) de siste årene. (Foto: (ESA))
Dronning Maud Land (øverst) holder stand. Men du verden som det har smeltet ut mot Amundsen-havet (til venstre) de siste årene. (Foto: (ESA))


 

Estimatet for havnivåstigning gjennom to tiår med målinger fra altimetersatellitter, er fortsatt ca 3 mm/år. Av dette kommer ca 1 mm/år fra termisk utvidelse, i flg IPCC5. Det kan man også enkelt regne ut selv ved å legge en rett linje gjennom de siste to tiårene av denne figuren, som viser hva havbøye-målinger av endringer i sjøtemperatur og saltholdighet i de øvre 2000 meter av havet tilsvarer i globalt havnivå:

 

Beregnet bidrag til havnivåøkning, basert på observerte endringer i sjøvannets temperatur og saltholdighet, målt ned til 2000 meter dyp. (Foto: (NOAA))
Beregnet bidrag til havnivåøkning, basert på observerte endringer i sjøvannets temperatur og saltholdighet, målt ned til 2000 meter dyp. (Foto: (NOAA))

 

Konklusjonen blir at gjennom disse to tiårene har is-smelting bidratt noe mer til havnivåøkningen enn den termiske utvidelsen av havet. Og da har jeg ikke glemt endringer i grunnvann, eller at Aralsjøen ikke lenger er hva den engang var.

Når det gjelder CryoSat-tallet for Antarktis, så synes jeg det var litt skummelt. Et årlig bidrag på 0,45 mm til globalt havnivå er omtrent den smelteraten som IPCC5 har kalkulert inn i gjennomsnitt for Antarktis for hele dette århundret. Vi bør helst ikke være der allerede nå i 2014. Dette er definitivt et tall som må verifiseres nøye de nærmeste årene. Heldigvis har CryoSat-2 mye drivstoff igjen til å bidra til den jobben.

 

Sjøisen

Det går mot sol og sommer i nord. Som tidligere antydet, ser det ut til at sjøisen i år er mest sårbar på den russiske siden av Arktis. Her er iskartet for 22. mai basert på AMSR2-instrumentet som sitter på en japansk satellitt:

 

Datoen er 22. mai, og man begynner omsider å se noe blått hav i iskart fra Polhavet. (Foto: (Univ Bremen, basert på data fra AMSR2/JAXA))
Datoen er 22. mai, og man begynner omsider å se noe blått hav i iskart fra Polhavet. (Foto: (Univ Bremen, basert på data fra AMSR2/JAXA))

 

Jeg holder fortsatt på at årets sjøisminimum i september kommer til å bli et av de tre laveste.

 

Global temperatur

Det er en El Niño på gang snart i Stillehavet, selv om ingen vet hvor sterk den blir. Interessant å se hvordan det gir utslag på indikatorene for global temperatur. Siden temperaturen i havoverflaten inngår direkte i global temperatur ved bakke/hav-nivå, så har måleseriene fra NOAA, GISS og JMA allerede gått i taket. April måned var således rekordvarm hos JMA, den neste varmeste hos NASA GISS, og tok en delt førsteplass med 2010 i følge NOAA.

Her er temperaturen i havoverflaten 22. mai:

 

Temperatur-avvik i havoverflaten 22. mai, målt fra satellitter. Det er nesten El Ninjo. Og veldig varmt rundt Danmark. (Foto: (NOAA))
Temperatur-avvik i havoverflaten 22. mai, målt fra satellitter. Det er nesten El Ninjo. Og veldig varmt rundt Danmark. (Foto: (NOAA))

At denne våren (mars-april-mai) kommer til å bli en av de varmeste som er registrert på kloden, er helt sikkert. Det ser vi på denne 90 dagers reanalysen av temperatur, som løper fram til 21. mai. Normalperioden som det sammenliknes mot her, er 1981-2010, som jo er den varmeste vi har i statistikken foreløpig:

 

Temperatur-reanalyse for 90-dagers perioden 21. feb - 21 mai. Fargene viser avvik fra normalperioden 1981-2010. (Foto: (NOAA))
Temperatur-reanalyse for 90-dagers perioden 21. feb - 21 mai. Fargene viser avvik fra normalperioden 1981-2010. (Foto: (NOAA))

 

Satellittmålt temperatur fra UAH og RSS måles ikke ved overflaten, men som et integral over noen kilometer av atmosfæren (nedre troposfære). Der har ikke Naturen ”oppdaget” hva som skjer like under og i havoverflaten enda, og april måned i nedre troposfære nådde derfor ikke opp blant de seks varmeste.  Satellittmålingene kommer nok til å skyte i været litt senere.

Etter at fire måneder har passert, holder 2014 følgende plassering på ”varmetoppen”:

- NOAA: nr 6
- GISS: nr 5
- UAH (nedre troposfære): nr 7
- RSS (nedre troposfære): nr 10
- Værballonger (midtre troposfære): nr 6 

Her blir det endringer utover året. 2014 kommer til å avansere til medaljeplass, og kanskje førsteplass hos NOAA og GISS. Men så var det dette med ENSO, da. Slik ser havnivå-kartet i Stillehavet ut nå:

Havnivå-avviket i Stillehavet midlet i dagene rundt 18. mai. Fortsatt meget symmetrisk om ekvator i øst, mens den fine symmetrien nå har brutt sammen midt i Stillehavet. (Foto: (NOAA))
Havnivå-avviket i Stillehavet midlet i dagene rundt 18. mai. Fortsatt meget symmetrisk om ekvator i øst, mens den fine symmetrien nå har brutt sammen midt i Stillehavet. (Foto: (NOAA))

 

Nå kommer vannet!

Det var stygge bilder fra et flomherjet Bosnia og Serbia nylig. Årets vårflom i Glomma blir noe snillere, men nå kommer i hvert fall vannet. Heldigvis kom det ikke så mye regn på Østlandet i natt som man hadde fryktet. Her er vannstanden i Øyeren, oppdatert lørdag morgen:

 

Vannstanden i Øyeren, oppdatert lørdag morgen 24. mai. (Foto: (NVE))
Vannstanden i Øyeren, oppdatert lørdag morgen 24. mai. (Foto: (NVE))

 

Glomma steg det siste døgnet 19 cm ved Elverum, og Mjøsa steg 33 cm. Det er derfor flere dager igjen til flomtoppen kommer i Øyeren. I fjor toppet Øyeren seg på 102,82 meter, og det blir vel noe rundt der i år også? Heldigvis langt opp til 1995, som var over 104 meter. For ikke å snakke om 1967 …  

God helg.