Mer om CO2-hypotesen

Det ble i kommentarfeltet forrige gang stilt spørsmål fra en av leserne vedrørende testing av CO2-hypotesen i forhold til alternative måter å forklare den observerte oppvarmingen siden industrialiseringen startet. Jeg lovet å utdype dette litt her. Men først det aller nyeste fra Stillehavet: 

Der ser vi (varme)toppen på Kelvin-bølgen som nå går østover i Stillehavet. Den ble stor. (Bilde: NOAA)

 

Som tidligere nevnt, så er det umulig å bevise med 100 % sikkerhet at det er CO2-økningen som er hovedårsak til oppvarmingen. Vi kan f.eks. prinsipielt ikke utelukke at det er ukjente naturlover eller "aliens" fra en hittil ukjent syvende dimensjon som står bak. Men den naturvitenskapelige tradisjon tilsier at vi skal prøve å forklare observasjonene ut fra de kjente naturlover, og da står CO2-hypotesen sterkt.

Ytre klimapådriv (solaktivitet og vulkanutbrudd) som årsak til oppvarmingen, kan nå langt på vei avvises som forklaringsmodell. Dette er vist i en rekke publikasjoner og i IPCC5, for eksempel ved modellkjøringer hvor man kun inkluderer de naturlige ytre pådriv. De siste årtienes nedgang i solflekkaktiviteten har vært meget nyttig for å klargjøre dette spørsmålet.

 

Mer komplisert er spørsmålet om naturlige indre omfordelinger av varme og albedo i klimasystemet (havstrømmer, vær, skyer). Disse faktorene er så mye større enn CO2-effekten på lokal og regional skala, at det er bare på global skala (eller eventuelt på halvkule-skala) at man kan ha håp om å drive effektiv hypotesetesting. Og selv da trenger man å ta tiden til hjelp, for variasjonene fra år til år er store.

Så hvor står man? CO2-hypotesen står foreløpig svært støtt, fordi:

- Observasjoner viser tydelig at varmemengden i klimasystemet fortsatt øker.

- Den grunnleggende økningen i tilbakestråling fra mer CO2 i atmosfæren er empirisk påvist ved bakkenivå (ref artikkel i Nature nylig), så noe oppvarmingseffekt skal det være.

- Hypotesen har (i sin enkleste form) to frie parametre TCR og ECS som foreløpig gjør det lett å tilpasse hypotesen til de løpende målingene. Usikkerhetsintervallet for TCR og ECS er fortsatt stort. 

 

Når det gjelder eventuelle indre naturlige årsaksforklaringer på den globale oppvarmingen, så holder det ikke å si at ”havet har avgitt varme til atmosfæren”. Målingene viser nemlig at havet selv har blitt varmere, og det er denne oppvarmingen som må forklares. Dette betinger mer sollys ned i havet, altså en endring/omfordeling av skydekke og/eller sjøis. Og den diskusjonen kompliseres av at CO2-hypotesen selv sier at mer sollys skal absorberes i havet fordi sjøis forsvinner, og at ingen er sikre på skyresponsen av økt CO2. 

IPCC5 har et stort kapittel (kap 10) på over hundre sider nettopp om ”Detection and Attribution of Climate Change”, altså mulige årsaksforklaringer på oppvarmingen. Men dette får være nok for i dag her på bloggen.

http://www.ipcc.ch/report/ar5/wg1/

 

 

Et interessant satellittbasert estimat av skogens endringer i Russland og Kina det siste tiåret. (Bilde: Yi et al (2015) Supplementary Info).

 

Og ellers?

Noen har også spekulert i kommentarfeltet fra forrige uke om jeg kommer til å mene noe annet om CO2-hypotesen den dagen jeg blir pensjonist. Til det er bare å si at jeg prøver å opptre konsistent hele tiden – mitt beste tips de siste årene har vært at klodens transiente klimarespons (TCR) er litt over 1 grad, og at likevektsklimafølsomheten (ECS) er et sted på 2-tallet. Dersom fremtidige målinger skulle vise at klimafølsomheten er noen tideler mindre, så vil jo det være kjempefint for kloden vår. Men det vil neppe påvirke synet mitt på CO2-hypotesen, derimot synet på CO2-faren

De klimapolitiske veivalgene vil (eller bør) avhenge av det til enhver tid beste estimatet for klimafølsomhet og usikkerhetsintervall. Det er i dette perspektivet man må se det faktum at forfatterne av IPCC5-rapporten ikke klarte å enes om et beste estimat for klimafølsomheten (ECS), og at den øvre grensen for usikkerhetsintervallet der framstår som urealistisk høy i lys av observasjoner og publikasjoner som er gjort etter at rapporten ble fullført. Derimot var IPCC5 tydelig i sin omtale av den transiente klimaresponsen TCR:

“TCR is likely to lie in the range 1°C–2.5°C and extremely unlikely to be greater than 3°C. This range for TCR is smaller than given at the time of AR4, due to the stronger observational constraints and the wider range of studies now available. Our greater confidence in excluding high values of TCR arises primarily from higher and more confident estimates of past forcing: estimates of TCR are not strongly dependent on observations of ocean heat uptake.” 

 

Det ble ny minimumsrekord for sjøisutbredelsen på den nordlige halvkule i mars måned. Ingen tegn på noe trendbrudd der, foreløpig. (Bilde: NOAA)

 

Som sagt, jeg tror fortsatt det blir varmere i verden. God helg, uansett. 

Powered by Labrador CMS