Jeg medvirket i programmet “Banden” på NRK Radio P3 for noen dager siden. Musikkpratmakerne i Banden hadde funnet ut at måneferder skulle være dagens tema, og vips satt jeg der alene i et studio i Oslo med øreklokker og en intervjuer i Trondheim.

Lenge siden, og langt fram

Det var unektelig rart å sitte og foretelle om at det nå er hele 40 år siden NASA landet på Månen og 37 år siden astronauter sist gikk (og kjørte) rundt der. 37 år siden - bortimot halve landets befolkning har altså ikke opplevd de begivenhetene som kanskje preget min oppvekst mest! Og lenger tid skal det gå - NASAs planer om bemannet retur til Månen er i øyeblikket helt i det blå. President Obama har på sitt bord en rapport som sier at dagens måneplaner i NASA ikke lar seg gjennomføre med nåværende budsjettnivå. Han må ta noen svært tøffe valg - enten bla opp vesentlig mer penger til NASA, droppe hele månebasen, eller finne på noe annet glupt. Obamas beslutning kommer trolig i slutten av januar.

Det store måneåret 2009

Men, som jeg sa på radioen, 2009 ble i hvert fall det største måneåret siden Apollo-tiden. 2009 var nemlig det året man fant vann på månen. Riktignok ikke sjøer med vann, men fukt i overflaten og store mengder is i de mørke kraterne nær Månens sydpol. En av heltene i dette dramaet var den indiske månesonden Chandrayaan-1, med et delvis norsk instrument om bord fra Universitetet i Bergen. I månedene før den sluknet viste Chandrayaan-1 tydelige tegn på fukt i Månens overflate.

Den andre helten var den amerikanske kamikaze-satellitten LCROSS, som heroisk stupte inn i støvskyen som ble kastet opp der dens utbrente og fraskilte rakettmotor hadde dundret inn i måneoverflaten noen sekunder tidligere. Stakkars LCROSS sendte lykkelig hjem signaler med det endelige beviset for is på Månen, før romsonden selv gikk i bakken.

Luna og Titan

Målingene fra Chandrayaan-1 ble forresten verifisert ved at man gikk tilbake og så på noen gamle data som romsonden Cassini tok i 1999 da den passerte månen på sin vei til Saturn. Også her fins det en norsk kobling - Cassini har nemlig instrumenter ombord fra FFI på Kjeller. Og når historien skal skrives, vil det nok stå at Cassini først fant indikasjoner på fuktighet i vår månes overflate, og deretter oppdaget de store innsjøene med olje (vel … flytende metan) på Saturns store måne Titan.

Det blir nok mye moro rundt om i solsystemet vårt i 2010 også. Men folk på Månen igjen får vi nok ikke se før et stykke ut på 2020-tallet …