Mer om snø og is
Europas nyeste jordobservasjonssatellitt Sentinel-3A er trygt på plass i rommet, og har levert de første prøvebildene fra et av instrumentene ombord - Ocean and Land Colour Imager (OLCI). Her er et synlig bevis for at den ser farger både på land og hav:
Litt morsomt at det aller første bildet som Sentinel-3A / OLCI tok etter oppskytningen, var fra Svalbard. Slik så det ut nord på Svalbard 29 februar 14:09 GMT. Legg merke til at det ikke var is i den lange Wijdefjorden denne siste dagen i februar:
Og mens vi snakker om is - det ble faktisk ny minimumsrekord for sjøisen på nordlige halvkule i februar:
Globalt har 2016 også startet med nokså lite sjøis, men vi er ikke nede på rekordnivå enda:
Snø
Den siste kurven i dag gjelder snø. Det snødekkete arealet på den nordlige halvkule var temmelig lite i februar, men ikke helt nede på rekordnivå:
Det blir mer spennende når snø-resultatene for april, mai og juni kommer. Der forventer nemlig klimamodellene en klar negativ trend.
Global temperatur
Såvidt jeg husker, så er status nå som følger:
- Det ble månedsrekorder for global temperatur i nedre troposfære i oktober, november, desember, januar og februar.
- Det ble månedsrekorder for global temperatur ved overflaten i oktober, november, desember og januar. Resultatene for februar har ikke kommet enda. Det skal ikke mye fantasi til for å tippe at vi får nye februar-rekorder både fra JMA, GISS, NOAA og Hadley.
ENSO
Der kom forresten verdien for ONI-indeksen for des/jan/feb: +2,2
Dette er 0,1 grad høyere enn i 1998. Den store El Ninjoen for atten år siden var nok litt større, men den tømte seg litt raskere enn årets utgave. Her er de fem siste ONI-verdiene for de to El Ninjoene:
- 1997/1998: 2,0 / 2,2 / 2,3 / 2,3 / 2,1
- 2015/2016: 1,8 / 2,1 / 2,2 / 2,3 / 2,2
Temmelig likt, altså. Vi får se hvordan det utvikler seg videre.
Og ellers?
Romteleskopet Hubble fikk en treg start, men du verden som det har funket etter at det fikk påmontert "briller" for mange år siden. Og nå kom altså nyheten om at Hubble har sett hele 13,4 milliarder lysår tilbake i tid - og funnet en galakse hvor stjerner ble dannet i høyt tempo. Dette er bare 400 millioner år etter deres estimat for Big Bang. Rart å tenke på hvor mye som har skjedd i Universet siden den gang.
Det kan forresten nevnes at store stjerner har svært kort levetid (titalls eller hundretalls millioner år). De brenner meget raskt, eksploderer/kollapser og bidrar til dannelse av nye stjerner. Mens små stjerner kan fortsette å brenne i maaange milliarder år.
God helg, uansett hvor i Universet du befinner deg.