Forrige uke stod i matematikkens tegn i Oslo. På Norsk Romsenter fikk vi, i forbindelse med Abel-prisen, besøk av et tyvetalls skole-elever som har vunnet matematikk-konkurranser i sine hjemland. Glupe hoder, som forhåpentligvis nå også vet litt mer om romfart, satellitter, jordobservasjon og romindustri. De fikk regne litt også hos oss. Vi går inn et stykke ut i oppgavesettet for vidergående skole, der de tar steget fra sirkelbaner til elliptiske satellittbaner rundt Jorda, og baneradius r må erstattes med store halvakse a: 

Og videre:

Det som er litt moro, er at alle oppgavene jeg ga dem - både elevene fra ungdomsskoletrinnet og videregående - var hentet fra den første FFI-rapporten som jeg skrev som meget ung forsker i 1983. Mimre-mimre ...

Men så til dagens satellitter. At det kan regne eller snø utenfor kysten av Finnmark, er vel neppe noen overraskelse. Men det ga i hvert fall et veldig stilig bilde da radarsatellitten Sentinel-1A passerte på morgenkvisten 31 mai:

Et par dager tidligere tok den optiske fjernmålingssatellitten Sentinel-2 dette bildet. Det har nok vært vårflom i Gaula, som har dratt mye løsmasse ut i Trondheimsfjorden: 

Energibalansen

I skrivende stund har antall kommentarer på forrige blogg kommet opp i hele 432. Det utviklet seg veldig interessante diskusjoner der, om strålingsbalanse, CERES-målinger, skyer og El Ninjo. Det er en forskningsbloggers drøm at debatten tar av i såpass faglig retning. All ære til de av leserne som selv laster ned data, analyserer, plotter figurer og linker dem inn i sine innlegg - og til debattanter som klarer å holde adrenalinet under kontroll i kampens hete.   

Etter hvert vil det nok bli publisert forskningsartikler som drøfter kombinasjonen av CERES og ARGO gjennom hele måleperioden fram til nå, inkludert den siste El Ninjoen, med nyeste versjoner av algoritmene. I påvente av det, kan vi bruke denne figuren fra i fjor som en liten aperitiff: 

Litt av hvert

Jeg har sett på noen artikler og abstracts de siste ukene, men det er vel ikke så mye nytt å melde.

• "Climate responses to SATIRE and SIM-based spectral solar forcing in a 3D atmosphere-ocean coupled GCM" (Wen et al, 2017) viser at man fortsatt ikke er sikre på om de spektrale sol-målingene fra SIM-instrumentet på SORCE-satellitten var riktige (de varierte ikke i fase med solflekksyklusen).  
• "The limits to global-warming mitigation by terrestrial carbon removal" (Boysen et al, 2017) viser at det er ikke bare-bare å trekke store mengder karbon ut av lufta gjennom intens skogplanting, hugging og deponering av trevirke eller koks. Men det er definitivt en interessant lav-teknologisk metode å stagge CO2-veksten på.
• "Reassessment of 20th century global mean sea level rise" (Dangendorf, 2017) har dere allerede diskutert her i kommentarfeltet for en uke eller to siden. Vi får ta den som ytterligere et hint om at det kan være en akselerasjon i havnivået på gang, uten at vi skal konkludere noe foreløpig.  
• "A Comparative Analysis of Data Derived from Orbiting MSU/AMSU Instruments" (Swanson, 2017) reiser tvil ved nøyaktigheten av UAH v6 algoritmen for global temperatur. Han har gjort sammenlikninger "... indicating a possible bias between 1986 and 1988". Noen av leserne som vet om Roy Spencer ved UAH har kommentert denne artikkelen på sin blogg?

Og ellers?

Tilbake til matematikk og den slags. I sjakk gjelder det også å kunne regne, og jammen regnet jeg ett bondetrekk feil i sluttspillet i siste parti i hurtigsjakkturneringen i Oslo på himmelfartsdagen. Men jeg får trøste meg med at jeg tapte for en motspiller som underviser i matematikk ...