… jeg kom kjørende i andre tanker da CD’en i bilen plutselig tro til med en hjerteskjærende og øreknusende heavy-versjon av Bob Dylans ”Ballad of Hollis Brown”. Denne tragiske sangen om den lutfattige bonden i Sør-Dakota som i fortvilelse over fattigdom og tørke bruker sin siste dollar på å kjøpe syv haglepatroner …

Så selv om orkanen “Isaac” gjorde livet utrivelig for mange innbyggere i Lousiana og Mississippi, så er nok regnet som Isaac nå bringer med seg særdeles velkomment lengre opp i Midt-Vesten.

Jeg fulgte litt med på Isaac's bane etter at den tuslet ut fra Afrika. En ledende amerikansk TV-meteorolog sa innledningsvis at Isaac nok kom til å holde seg i Atlanterhavet (slik ”Kirk” og ”Leslie” nå gjør), men han la til noen ord om at ”den europeiske modellen synes å indikere at Isaac vil gå inn i Mexico-Golfen”. Og slik gikk det. Det globale langtidsvarselet fra ECMWF er i toppklasse. Avansert assimilering av satellittmålinger i modellen er en viktig årsak. 

Men så over til isen:

Volumet som forsvinner

Mye har vært sagt og skrevet om isens utstrekning og areal siste uke. Forskerne bak PIOMAS-modellen for isvolum har nylig kommet med foreløpige august-verdier (pr 25/8) for sjøisens volum i nord. Og – som natulig er – det er ny minimumsrekord. Hvis man plotter de reelle tallene (ikke avviket) for isvolum-minimum hvert år, så ser man at det er selve trenden som er dramatisk.

PIOMAS ble i sin tid kalibrert med is-målinger fra undervannsbåter og laser-målinger fra NASAs ICESat (som fløy i 2003-2009). I våre dager sjekkes PIOMAS mot ESAs CryoSat. Jeg tror vi kan stole ganske godt på denne modellen. 

Globalt isdekke

Også det globale isdekkets utstrekning (nord + sør) stuper nå ned mot rekordnivå, fordi sjøisen rundt Antarktis i øyeblikket ligger temmelig nær normalen for årstiden, og ikke motvirker kollapsen i Arktis. 

Isen og snøen i fjellet

Isbreene i Himalaya har vært mye debattert de senere årene, både når det gjelder smelting, trykkfeil, misforståelser og overdrivelser. En fersk artikkel i tidsskriftet Nature setter nå tingene på plass, og det hele er ledet av Professor Andreas Kääb ved Universitetet i Oslo.

Med bruk av NASAs lasersatellitt ICESat og høydemodeller laget en gang rundt årtusenskiftet da romfergen fløy med interferometrisk radar, konkluderer de følgende for ICESat-perioden 2003-2009:

• Isbreene i regionen har totalt sett smeltet med ca 12 gigatonn i året.
• Dette tilsvarer en smelterate som er ganske lik hva man ser på fastlands-isbreer andre steder i verden.
• Det er nesten ingen reduksjon i Karakorum-fjellene, men på den indiske siden har smeltingen vært vesentlig større.
• Bidraget til global havnivåstigning fra Himalaya i denne perioden har vært temmelig ubetydelig i forhold til smeltingen på Grønland og havets termiske utvidelse.

Tallene i denne nye studien ligger midt i mellom to ganske motstridende analyser av tyngdefelt-data over Himalaya fra GRACE-satellittene de senere årene.

Arbeidet fra Kääb et al. er en komplisert kombinasjon av lasermålinger fra satellitt (ICESat), satellittbilder (SPOT-5) og interferometriske radarmålinger fra romfergen. Det er visstnok første gang ICESat-data er brukt i så bratt terreng. Arbeidet er gjort med betydelig finansiering fra ESA-programmet Climate Change Initiative, der norske forskere har mange viktige roller. 

And the winner is …

Noen som husker de tipsene for Arktis-isdekket i 2012 som ble levert inn til Arctic Research Consortium of the United States (ARCUS) tidligere i år? Jeg omtalte dem i bloggen 23 juni.

Selv om is-minimum ikke er nådd enda, så er det allerede sikkert at det ble norsk vinner i den konkurransen. Deltakeren ”Andersen” leverte nemlig inn det laveste tipset  på 4,1 mill km2. Og siden isens utstrekning nå er under 4 mill km2, så kan vi utrope Andersen som vinner.

Hvem denne ”Andersen” er? Det er Bo Andersen, som er adm.dir. på Norsk Romsenter. Sjefen min, altså. Heia Norge!

Global temperatur til vanns og i luften

Her er satellittmålt temperatur i havoverflaten (SST) fra NOAA 30. august. Det går tregt med etableringen av den gryende El Niño. Derfor ble det en aktiv orkan-sesong i Atlanterhavet i år også. NOAA rakk akkurat å skifte mening og varsle fare for mange orkaner, før orkanene begynte å rulle ut fra Afrika. 

Og her er omsider juli-verdiene for alle fem måleseriene i atmosfæren. Den tykke kurven for tre års gjennomsnitt vil nok holde seg omtrent på dette nivået det kommende året, etter hvert som en nokså svak El Niño 2012/2013 erstatter den noe sterkere El Niñoen fra 2009/2010. Husk for øvrig at både en svak solsyklus og to kalde La Niñaer fortsatt ligger inne i dette tre års gjennomsnittet.

Vellykket oppskytning

Så er NASAs Radiation Belt Storm Probes (RSBP) trygt i bane – hvis man kan bruke et slikt ord for romfartøyer som drar rett inn i de farlige Van Allen beltene rundt kloden vår, der harde protoner og relativistiske elektroner fyker rundt med ondt i sinne.

Og ellers?

Tyttebærene på hytta er allerede plukket, rørt til syltetøy og spist til frokost. Jeg mener å huske at tyttebær pleide å være en september-sak, men vekstsesongen i Norge er forlenget siden jeg var guttunge. Selv om det har vært en ganske dårlig sommer i år.