Mest om is, men ...

… jeg kom kjørende i andre tanker da CD’en i bilen plutselig tro til med en hjerteskjærende og øreknusende heavy-versjon av Bob Dylans ”Ballad of Hollis Brown”. Denne tragiske sangen om den lutfattige bonden i Sør-Dakota som i fortvilelse over fattigdom og tørke bruker sin siste dollar på å kjøpe syv haglepatroner …

Så selv om orkanen “Isaac” gjorde livet utrivelig for mange innbyggere i Lousiana og Mississippi, så er nok regnet som Isaac nå bringer med seg særdeles velkomment lengre opp i Midt-Vesten.

Jeg fulgte litt med på Isaac's bane etter at den tuslet ut fra Afrika. En ledende amerikansk TV-meteorolog sa innledningsvis at Isaac nok kom til å holde seg i Atlanterhavet (slik ”Kirk” og ”Leslie” nå gjør), men han la til noen ord om at ”den europeiske modellen synes å indikere at Isaac vil gå inn i Mexico-Golfen”. Og slik gikk det. Det globale langtidsvarselet fra ECMWF er i toppklasse. Avansert assimilering av satellittmålinger i modellen er en viktig årsak. 

Men så over til isen:

 

Volumet som forsvinner

Mye har vært sagt og skrevet om isens utstrekning og areal siste uke. Forskerne bak PIOMAS-modellen for isvolum har nylig kommet med foreløpige august-verdier (pr 25/8) for sjøisens volum i nord. Og – som natulig er – det er ny minimumsrekord. Hvis man plotter de reelle tallene (ikke avviket) for isvolum-minimum hvert år, så ser man at det er selve trenden som er dramatisk.

 

Ingen tvil: Det pågår en dramatisk reduksjon av sjøisens volum i Arktis. (Foto: (Grafikk: L. Hamilton. Data: PIOMAS))
Ingen tvil: Det pågår en dramatisk reduksjon av sjøisens volum i Arktis. (Foto: (Grafikk: L. Hamilton. Data: PIOMAS))

 

PIOMAS ble i sin tid kalibrert med is-målinger fra undervannsbåter og laser-målinger fra NASAs ICESat (som fløy i 2003-2009). I våre dager sjekkes PIOMAS mot ESAs CryoSat. Jeg tror vi kan stole ganske godt på denne modellen. 

 

Globalt isdekke

Også det globale isdekkets utstrekning (nord + sør) stuper nå ned mot rekordnivå, fordi sjøisen rundt Antarktis i øyeblikket ligger temmelig nær normalen for årstiden, og ikke motvirker kollapsen i Arktis. 

 

Her er avviket fra normalen for globalt sjøisdekke (Arktis   Antarktis) i mill km2. Ikke langt fra verdensrekord nå. (Foto: (Cryospher Today 30. aug))
Her er avviket fra normalen for globalt sjøisdekke (Arktis Antarktis) i mill km2. Ikke langt fra verdensrekord nå. (Foto: (Cryospher Today 30. aug))

 

Isen og snøen i fjellet

Isbreene i Himalaya har vært mye debattert de senere årene, både når det gjelder smelting, trykkfeil, misforståelser og overdrivelser. En fersk artikkel i tidsskriftet Nature setter nå tingene på plass, og det hele er ledet av Professor Andreas Kääb ved Universitetet i Oslo.

Med bruk av NASAs lasersatellitt ICESat og høydemodeller laget en gang rundt årtusenskiftet da romfergen fløy med interferometrisk radar, konkluderer de følgende for ICESat-perioden 2003-2009:

  • Isbreene i regionen har totalt sett smeltet med ca 12 gigatonn i året.
  • Dette tilsvarer en smelterate som er ganske lik hva man ser på fastlands-isbreer andre steder i verden.
  • Det er nesten ingen reduksjon i Karakorum-fjellene, men på den indiske siden har smeltingen vært vesentlig større.
  • Bidraget til global havnivåstigning fra Himalaya i denne perioden har vært temmelig ubetydelig i forhold til smeltingen på Grønland og havets termiske utvidelse.

 

Laser-måling fra satellitt av isbreene i Himalaya gir ny innsikt i hvor mye isbreene smelter. (Foto: (Fra Kääb et al., Nature 2012))
Laser-måling fra satellitt av isbreene i Himalaya gir ny innsikt i hvor mye isbreene smelter. (Foto: (Fra Kääb et al., Nature 2012))

 

Tallene i denne nye studien ligger midt i mellom to ganske motstridende analyser av tyngdefelt-data over Himalaya fra GRACE-satellittene de senere årene.

Arbeidet fra Kääb et al. er en komplisert kombinasjon av lasermålinger fra satellitt (ICESat), satellittbilder (SPOT-5) og interferometriske radarmålinger fra romfergen. Det er visstnok første gang ICESat-data er brukt i så bratt terreng. Arbeidet er gjort med betydelig finansiering fra ESA-programmet Climate Change Initiative, der norske forskere har mange viktige roller. 

 

And the winner is …

Noen som husker de tipsene for Arktis-isdekket i 2012 som ble levert inn til Arctic Research Consortium of the United States (ARCUS) tidligere i år? Jeg omtalte dem i bloggen 23 juni.

Selv om is-minimum ikke er nådd enda, så er det allerede sikkert at det ble norsk vinner i den konkurransen. Deltakeren ”Andersen” leverte nemlig inn det laveste tipset  på 4,1 mill km2. Og siden isens utstrekning nå er under 4 mill km2, så kan vi utrope Andersen som vinner.

 

Her er tipsene for årets is-minimum i Arktis. Det ble norsk seier. (Foto: (ARCUS))
Her er tipsene for årets is-minimum i Arktis. Det ble norsk seier. (Foto: (ARCUS))

 

Hvem denne ”Andersen” er? Det er Bo Andersen, som er adm.dir. på Norsk Romsenter. Sjefen min, altså. Heia Norge!

 

Global temperatur til vanns og i luften

Her er satellittmålt temperatur i havoverflaten (SST) fra NOAA 30. august. Det går tregt med etableringen av den gryende El Niño. Derfor ble det en aktiv orkan-sesong i Atlanterhavet i år også. NOAA rakk akkurat å skifte mening og varsle fare for mange orkaner, før orkanene begynte å rulle ut fra Afrika. 

 

Temperaturen i havoverflaten 30. august. En ganske sped El Ninjo, og stor forskjell på nordlige og sydlige halvkule. (Foto: (NOAA))
Temperaturen i havoverflaten 30. august. En ganske sped El Ninjo, og stor forskjell på nordlige og sydlige halvkule. (Foto: (NOAA))

 

Og her er omsider juli-verdiene for alle fem måleseriene i atmosfæren. Den tykke kurven for tre års gjennomsnitt vil nok holde seg omtrent på dette nivået det kommende året, etter hvert som en nokså svak El Niño 2012/2013 erstatter den noe sterkere El Niñoen fra 2009/2010. Husk for øvrig at både en svak solsyklus og to kalde La Niñaer fortsatt ligger inne i dette tre års gjennomsnittet.

 

Global temperatur ved bakken (3 kurver) og i nedre troposfære (2 kurver). Det har vært et meget varmt tiår. (Foto: (Data: NASA GISS, NOAA, UK Hadeley, RSS, UAH. Grafikk: Climate4you).)
Global temperatur ved bakken (3 kurver) og i nedre troposfære (2 kurver). Det har vært et meget varmt tiår. (Foto: (Data: NASA GISS, NOAA, UK Hadeley, RSS, UAH. Grafikk: Climate4you).)

 

Vellykket oppskytning

Så er NASAs Radiation Belt Storm Probes (RSBP) trygt i bane – hvis man kan bruke et slikt ord for romfartøyer som drar rett inn i de farlige Van Allen beltene rundt kloden vår, der harde protoner og relativistiske elektroner fyker rundt med ondt i sinne.

 

Og ellers?

Tyttebærene på hytta er allerede plukket, rørt til syltetøy og spist til frokost. Jeg mener å huske at tyttebær pleide å være en september-sak, men vekstsesongen i Norge er forlenget siden jeg var guttunge. Selv om det har vært en ganske dårlig sommer i år.

 

Tyttebærene er plukket, røsslyngen blomstrer, og sola er tilbake. Vi satser på en fin høst. (Foto: T. Wahl)
Tyttebærene er plukket, røsslyngen blomstrer, og sola er tilbake. Vi satser på en fin høst. (Foto: T. Wahl)