Det drar seg mot sommerferie. Siste uke har blitt tilbrakt i bilkø på vei inn og ut av “flaskehalsen” på E6 ved Oslo øst, på vei til/fra Romsenteret. Og siden jeg derfor ikke har fått mine daglige 2x30 minutter med lesing av fag-artikler på toget, så føles hodet nesten tomt her foran PC-tastaturet. Så da kan det jo passe med en liten status nå midtveis i året.

Troposfæren: Topp10?

Når det gjelder satellittmålt temperatur i nedre troposfære, så startet jeg året med å tippe 2011 på en plass mellom de ti og femten varmeste. I mars var det tydelig at årets La Nina ville slutte tidligere enn den tilsvarende i 2008, og jeg justerte dermed tipset til at 2011 kunne klare tiendeplassen.

Pr mai måned lå 2011 på henholdsvis 14. og 18. plass hos UAH og RSS.  Online-tallene fra UAH i juni tyder på at juni blir (ble) temmelig varm. 2011 kommer altså til å passere halvveis blant de 15 beste, med en fortsatt stigende formkurve. Selv om det skulle komme en liten La Nina mot slutten av året, så vil virkningen av denne komme ganske sent i satellittmålingene. Skal vi si at 2011 vil ende rundt plassene 10 - 12 ved årets slutt? 

Globale sjøis-rekorder?

Det har vært mange varme år nå. Så mest spent er jeg på sjøisen. I Arktis har is-arealet allerede ligget nær rekordnivå i flere uker, det er ved utløpet av juni mye mindre is enn vanlig både i Karahavet, Hudson Bay og nord for Bering-stredet. Og i Antarktis er det noe mindre is enn de siste par årene. Så det kan bli rekordlite isdekke i nord, det kan bli en rekordlav notering globalt i løpet av (den nordlige) høsten, og det kan bli ny minimumsrekord i globalt gjennomsnitt for hele året for sjøisen. Jeg tror at minst en av disse rekordene blir slått. Sannsynligvis den siste, for 2007 “sprakk” i november-desember.   

Iskald stratosfære

Når det gjelder stratosfæren, vet jeg ærlig talt ikke hva som skjer. Den var temmelig varm i årets tre første måneder, og så gikk den rett i bakken. Det ligger an til en ny kulde-rekord der i juni også. Riktignok er kald stratosfære en varslet konsekvens av økt drivhuseffekt, men året 2011 har sett en dynamikk i stratosfæren som neppe kan kobles direkte verken til sola eller CO2. Her må meteorologene og atmosfærekjemikerne komme oss til hjelp. Hva skjer der oppe? Og hva betyr det for resten av året?

 Rekonstruksjoner

Jeg rakk forresten å lese en artikkel: Gavin Schmidt et al “Climate forcing reconstructions for use in PMIP simulations of last millenium (v 1.0)”, i Geoscientific Model Development (EGU).  Det ser ut til at man vil legge seg på omtrent samme TSI-nivåer (og dermed samme forcing/pådrag fra sola) som for IPCC4, men i stedet for å spikre et bestemt sol-pådrag oppfordres til kjøring av en håndfull rekonstruksjoner av den historiske solaktiviteten. Shapiros omstridte rekonstruksjon med dramatisk økning fra Maunder Minimim til moderne tid er foreløpig ikke tatt inn i varmen (“not available for use at time of writing”), men den omtales som interessant, med løfte om nærmere vurdering. 

Men det var noe annet interessant der som jeg ikke har lagt merke til før: Det var faktisk ingen vulkanutbrudd som nådde opp i stratosfæren på 1930- og 1940-tallet, og bare noen små på 1920-tallet. Hmmmm - ikke rart at verden ble varmere i de årene. 

Hansen & Spencer

Jeg har forresten lest litt mer både på Roy Spencers blogg og på James Hansens hjemmeside også. Begge er enige om at varme fra det øverste skiktet i havet ikke blandes så raskt nedover i havet som klimamodellene har antatt. Ellers er de fortsatt uenige om det meste. Vi får klare opp i det til høsten. I første omgang er spenningen knyttet til om varmemålingene i havets øvre 700 meter fortsetter å ligge flatt. Uff - enda en kurve på nettet som bør sjekkes i løpet av ferien …