De globale tallene for varmemengde i havet (ned til et dyp på ca 2000 m) oppdateres bare hvert kvartal. Og her er kurven oppdatert med målingene fra ARGO-bøyene i første kvartal 2016: 

Det produseres også en kurve for midlere globalt temperatur-anomali i den vannsøylen som måles med ARGO-bøyene. Slik ser den ut: 

Satellittmålingene av globalt havnivå har også noen måneders etterslep. Her er kurven fra de franske oseanografene: 

Felles for alle disse måleseriene er at de nå er lange nok, og nøyaktige nok, til å fastslå en lineær trend. Men å konkludere noe om akselerasjon...?

CO2 og sånt

Så var det pådrivet, da. En av leserne linket i diskusjonen sist uke til denne kurven hos NOAA, som viser hvordan pådrivet fra de forskjellige klimagassene utvikler seg. (Vanndamp er selvsagt en meget viktig drivhusgass, men regnes ikke som en klimagass her). 

Nå skal vi huske at denne figuren ikke viser det samlete pådrivet, for man må også ta hensyn til solaktivitet og partikler (aerosoler). Vi vet at solaktiviteten nå er lavere enn da jeg ble født for drøyt 58 år siden. Og vi vet at det er mer industrielle aerosoler over Asia nå enn den gang, mens det er mindre industrielle aerosoler over Europa og Nord-Amerika. Eksakte tall på dette er ikke lett å framdrive, men forskerne gjør sitt beste.  

Følsomheten

Jeg har brukt noen togturer til/fra jobben denne uken til å lese igjennom artikkelen "Estimating climate sensitivity using two-zone energy balance models" (J Ray Bates, AGU Earth and Space Science, 2016). Dette er en artikkel som argumenterer for en ganske lav klimafølsomhet ("in the neighborhood of 1 degree C"). Artikkelen er modellbasert, men hovedargumentet der for lav klimafølsomhet er at Tropene synes å være betydelig mer effektive til å kvitte seg med varme enn hva de globale klimamodellene legger til grunn. 

Vel, noe må det jo være som gjør at de løpende estimater for transient klimarespons (TCR) holder seg under 1,5 grader, og at de løpende estimatene for likevektsklimafølsomheten (ECS) bare såvidt runder 2-tallet når vi også tar hensyn til den økende varmemengden i havet. 

Nå er selvsagt både TCR og ECS globale middelverdier, og dermed svært stiliserte størrelser. Bates (2016) opererer med "hele" to klimasoner i sin modell, som altså har en tropisk og en ekstratropisk koeffisient for strålingsrespons. Hans tabell for modellkjøringene med ulike parametre gir verdier for det han kaller "Effektiv klimafølsomhet" mellom 0,85 grader og 1,28 grader. Jeg tror definitivt dette er for lavt hvis det er Jordkloden vi snakker om. Men det var interessant det som stod om måling av stråling - at LW-komponenten i Tropene synes å ha en respons på 5,0 W/m2 for 1 K temperaturøkning, mens referanseverdien for et sort legeme er 3,9.     

For ordens skyld kan vi liste opp verdier for TCR og ECS for noen av de globale klimamodellene som ble brukt i IPCC5-rapporten (TCR / ECS):

• CanESM2: 2,4 / 3,7
• CSIRO-Mk3.6: 1,8 / 4,1
• GFDL-ESM2M: 1,3 / 2,4
• GISS-E2-R: 1,5 / 2,1
• HadGEM2-ES: 2,5 / 4,6
• MIROC5: 1,5 / 2,7
• MIROC-ESM: 2,2 / 4,7
• MPI-ESM-P: 2,0 / 3,5
• NorESM-M: 1,4 / 2,8

Ut fra hva vi måler i dag, synes de to amerikanske (GFDL, GISS) og den norske (NorESM) modellen å stemme ganske bra med observasjonene, mens den kanadiske (CanESM) og britiske (HadGEM) synes å overdrive den globale oppvarmingen. Den australske (CSIRO), de japanske (MIROC) og den tyske (MPI) er litt ymse.

Men det må understrekes at verden er ennå ung, som en forfatter visstnok skrev en gang i tiden. 

Og ellers?

De fleste har vel for lengst konkludert om hvordan været var der de befant seg 17. mai. Men i tilfelle det skulle være noe tvil - det var ganske fint vær i Oslo-området: 

God arbeidsuke!

Kjør debatt!