Så har vi altså enda en radarsatellitt i bane. Oppskytningen av Sentinel-1B ble utsatt tre dager på rad, men mandag kveld gikk den til værs, og tidligere i dag (tirsdag) kom meldingen fra ESA om at "overall mission status is nominal" - altså slik det skal være. 

Egentlig skulle det også vært en norsk satellitt (NorSat-1) med på denne oppskytningen, men satellitten vår må vente til en senere anledning. Det var faktorer utenfor vår kontroll som gjorde at NorSat-1 ikke kunne fly sammen med Sentinel-1B og de andre mindre satellittene der. Men det kommer flere muligheter. 

http://www.romsenter.no/Aktuelt/Siste-nytt/Oppskytingen-av-NorSat-1-utsatt

ENSO

El Ninjoen i Stillehavet er på vei ned. Nå er imidlertid havoverflaten varmest i det Indiske havet, så global temperatur vil fortsatt holde seg høy:

Det er flere måter å sammenlikne El NInjoen i 2015/2016 med den i 1997/1998. Her er tre av dem:

• Temperatur i området Nino3.4
• Varme i laget under overflaten 
• Helning på termoklinen ("skvulping")

Vi ser at årets El Ninjo scorer omtrent likt med 1998 på overflatetemperaturen, men at max-utslaget for de to andre parameterne var større for atten år siden enn denne gangen. Men lang - det har denne siste episoden definitivt vært. Det var jo nesten så vi hadde offisiell E Ninjo i 2014/2015 også. 

Sjøis

Etter litt satellitt-trøbbel, er nå de gode gamle sjøiskurvene i gang igjen uten kunstig hopp og sprett. Og så er spørsmålet - vil 2016 likne mest på 2007 eller 2012?

Svalbard er et av stedene med lite sjøis i år. Slik så det ut der i dag: 

Klimafølsomheten

På toget i dag leste jeg "Updated climate sensitivity estimates" av Nic Lewis. Lewis & Curry skrev i 2014 en artikkel om transient klimarespons (TCR) og likevekts-klimafølsomheten (ECS), der de i prinsippet brukte samme metode som Otto et al (2013). Forskjellen var at de forsøkte å sammenlikne en base-periode (før) og en senere periode (nå) som skulle være mest mulig like når det gjelder vulkaner og AMO. Ikke overraskende fikk de resultater ganske likt hva Otto et al (2013) fikk, speseilt når det gjaldt den transiente klimaresponsen TCR. Lewis & Curry (2014) hadde med målinger t.o.m. 2011. 

Siden den gang har global temperatur fortsatt å klatre og havet har blitt enda varmere, og nå har Lewis nettopp oppdatert regnestykkene sine med tall t.o.m 2015. 

Det lengste tidsspennet han ser på, er fra basisperioden 1859-1882 til nåperioden 1995-2015. Dette gir nye estimater på henholdsvis 1,34 grader for TCR og 1,74 grader for ECS. Her inngår da rådende estimater for klimagasser, solaktivitet, varme i havet og aerosoler, og det er HadCRUT4 som er benyttet for global temperatur. 

Det er selvsagt betydelig usikkerhet både om temperatur, havvarme og pådriv så langt tilbake i tid, men kortere tidsspenn fra en baseperiode 1850-1900 eller 1930-1950 gir ikke mye utslag i estimatene for TCR og ECS. 

Kort sagt kan vi oppsummere at estimatet for TCR ligger omtrent på samme verdi som i Lewis & Curry 2014, mens ECS er blitt litt større siden sist, fordi oppvarmingen av havet har vært nokså stor i den siste perioden. Lewis tar nå utgangspunkt i en midlere oppvarmingsrate for kloden i perioden 1995-2015 på 0,63 W/m2. 

Vi har riktignok sikrere tall for både temperatur, havvarme og pådriv i et kortere tidsperspektiv - men da mister vi kontollen over havsykluser og vulkaner. Så usikkerhet blir vi ikke kvitt - foreløpig. 

Greit nok - global oppvarming fortsetter, og TCR synes å ligge på 1,3 grader når man gjør disse regnestykkene over lange tidsrom. Og så får vi se hvor ekstremt det offisielle El Ninjo-året 2016 kommer til å bli når det gjelder global temperatur, sammenliknet med 1998. Jeg skal som kjent lage et enkelt TCR-estimat ved å sammenlikne de to store El Ninjoene. 

En grønnere verden

I denne sammenheng kan det også være på sin plass å nevne en annen artikel som nylig kom - Zhu et al: "Greening of the world and its drivers", Nature Climate Change, 2016. 

Her påvises det med satellittbilder at kloden har blitt frodigere (leaf area index har økt), og at hovedårsaken til dette trolig er den økte tilgangen på CO2 for plantene. 

Dette har vært påpekt tidligere, og er heller ingen overraskelse. CO2-nivået var farlig lavt under tidligere istider, og mye slags vegetasjon har sikkert glade dager nå i disse 400 ppm-tider. Mer interessant i forhold til global oppvarming og klimafølsomhet er at plantene har tatt unna brukbart med CO2, så CO2-innholdet i atmosfæren har vokst litt saktere enn man hadde fryktet, de store utslippene tatt i betraktning.

Det er selvsagt en positiv nyhet at plantene trives så langt, og at ferden mot dobling av CO2-nivået tar noe lenger tid enn fryktet. Men som nevnt i en tidligere blogg, gjør det også at den faktisk observerte globale temperaturøkningnen må ses i lys av at pådrivet (CO2-ekvivalenten) ikke har økt så raskt som antatt - hvilket påvirker sammenhengen mellom TCR og observert temperaturtrend. 

La meg avslutningsvis nevne at alle regnestykkene som er omtalt her, gjøres under den grunnleggende antakelsen om at CO2-nivået i atmosfæren på kloden vår påvirker global temperatur. Hvilket de aller, aller, aller fleste forskerne mener er korrekt fysikk.