”Det er mars som snømåneden”, pleide min far å si. Han holdt forresten på å drukne som guttunge under flommen i 1927. Og det utsagnet jeg husker best fra min morfar, er at ”hvis heggen blomstrer før vannet kommer, så blir det flom” (i Lillestrøm).

På mine hjemtrakter har folk alltid levd i spenning om våren ville komme tidlig, slik at snøsmeltingen fordelte seg pent over mange uker. Eller om en sen vår ville gjøre at all snøen oppe i Østerdalen og Gudbrandsdalen smeltet på en gang, for deretter å drukne Lillestrøm, Kjeller og Fetsund sakte i månedsskiftet mai/juni.

Forberedt på flom

Enhver flom på Lillestrøm blekner selvsagt i forhold til tsunamien i Japan. Men man bor nå tross alt der man bor, og foreløpig ser det bra ut for folk på Nedre Romerike. Selv om vinteren har vært kald, så er det nokså lite snø i fjellet mange steder på Østlandet. Men så var det dette med mars som snømåneden, da …

Men det er nok mer bekymring i Midt-Vesten i USA i disse dager. Det har vært både kulde og mye snø på de trakter, og den amerikanske værvarslingen NOAA har gått ut med flomvarsler for månedsskiftet mars/april i Red River, elven som skiller de ”norske” delstatene Minnesota og Nord-Dakota. Og i en rekke andre elver over there.

Fins det noen operativ felleseuropeisk flomvarsling? Nei, ikke enda, men den er faktisk under utvikling. I EU/ESA-programmet Global Monitoring for Environment and Security (GMES) utprøves nå en slik tjeneste for varsling av flomfare på tvers av de europeiske landegrensene. Værvarslingsmodeller, satellittbilder, terrengmodeller og snødybdemålinger er viktige ingredienser. Samtidig skal de enkelte europeiske statene ha seg frabedt at EU-kommisjonen utfordrer deres nasjonale suverenitet. Man har derfor funnet et ”europeisk kompromiss” også for flom-varslingen: De nærmeste 48 timene er nasjonalstatens eget ansvar (for da antas vannet allerede å være innenfor landets grenser). Den felles-europeiske tjenesten har derfor et varslingsperspektiv på 2 – 12 dager.

Her hjemme både starter og slutter de fleste flommer innenfor landets grenser. Bortsett fra at vi en gang i blant eksporterer litt flom til Sverige via Trysilelva.

Avstand er intet hinder

”Teleconnection” er et av de nye moteordene innen vær og klima-forskning. El Ninjo i Stillehavet førte til sørpe-Vinter-OL i Vancouver i fjor. Vinterens La Nina i Stillehavet førte til tørke i Somalia og Etiopia. NAO-indeksen ute i Atlanterhavet bringer kald vinter i Skandinavia. Og nå kom det melding om at Whillans-isstrømmen i Antarktis plutselig gjorde et rykk som respons på de seismiske bølgene fra jordskjelvet i Japan. Det går til og med rykter om at bølger plutselig reiste seg i Sognefjorden som respons på hva som skjedde ved Japan. Eller kanskje det var en ubåt …?

De kalde fakta

Når man først har begynt å tro på noe, så er det lett å bare se det som understøtter ens eget syn. Derfor – her er de harde fakta om februar måneds globale temperaturmålinger – uten noen ytterligere kommentar eller synsing fra min side (tallene viser rangering og  antall år med målinger).

• UAH (satellitt): 17 / 33
• RSS (satellitt): 20 / 33
• NASA GISS (bakke/hav): 15 / 132
• NOAA (bakke/hav): 17 / 132
• Hadley (bakke/hav): 18 / 162

Målt fra værballongene er året hittil (jan + feb) det niende varmeste av 54 år med målinger, iflg de foreløpige tallene fra NOAA.

Mitt tips fra nyttårshelgen var at 2011 vil ende et sted mellom nummer 10 og 15 på listen av de varmeste årene. Og at et slikt resultat vil være i samsvar med teorien om menneskeskapt global oppvarming!

Luft, salt og syre

Satellittene ser mye rart. Nå har også debatten om utslipp av NOx fra skipsfarten blitt et rom-tema. Om bord på ENVISAT sitter nemlig et instrument kalt SCIAMACHY, og dette er nå brukt av tyske DLR til å se på hva slags gasser som befinner seg i lufta over havoverflaten.

Vindstyrke, bølgehøyde, oljesøl, temperatur og alger måles også fra rommet. Nylig begynte ESAs satellitt SMOS å måle saltholdigheten i havoverflaten, og NASA har også slike satellitter på gang.

En parameter som man neppe (?) klarer å måle fra satellitt, er surheten. Men det er et trist faktum at samtidig som CO2-innholdet i atmosfæren klatrer videre mot nye høyder, så blir verdenshavene surere og surere. Havet tar opp mye CO2, og bruker noe av dette til å danne kullsyre. In-situ målinger gjennom flere år dokumenterer dette godt nå. Og modeller som framskriver havet fram mot år 2100 er ikke lystig lesing. Hmmm.

Enighet og samarbeid

Og ellers? Jo, Romstasjonen er reddet. Det ble til slutt enighet i ESA om finansiering av den europeiske delen av stasjonen i årene framover. Og da japanske JAXA måtte stenge sitt kontrollsenter for den japanske delen av Romstasjonen etter jordskjelvet nylig, så overtok NASA i Houston den jobben på kort varsel. Gode romstasjonspartnere samarbeider, både der oppe og her nede.

Og de som fortsatt er interessert i både musikk og flom, kan jo høre på sangen ”Forberedt på flom”, som jeg laget for mange år siden:

home.online.no/~tewah/Sanger_Glomma.html