Ææætsjooo! November er november. Hoste, rennende nese og tette ører lar seg dårlig kombinere med flyturer og møter rundt om i Europa. Men dette var altså den uken da diskusjonene for alvor skulle starte i ESA om hva som skal ligge på rom-ministrenes bord når de skal møtes i Italia om et år. Så jeg dro selv om jeg var sjuk. Og her sitter jeg fortsatt og snørrer og nyser …

Asteroide 2005 YU55

Asteroiden, ja. Var det egentlig ”nære på”, eller var det ”langt unna”? Blant astronomene har det utvilsomt vært jubeldager. Fordi man sjelden får gjøre observasjoner på så kort avstand.
Og fordi man nå fikk vist for verdens befolkning hvor nøyaktig man faktisk klarer å beregne slike baner. Den der klarte NASA veldig bra. For å vri litt på en kjent formulering, så kan vi vel si at:

”Aldri har så mange visst så nøyaktig så lenge på forhånd hvor mye en farlig asteroide ville bomme på Jorda”.

I tilfelle dere ikke har fått med dere de harde fakta fra avisene:

• Diameteren var ca 400 meter.
• På det nærmeste var den ca 324 000 km fra Jordas sentrum.
• Forrige gang en såpass stor steinklump kom så nær Jorda, var i 1976 (og da visste man det ikke!).
• Neste passering av tilsvarende type er i 2028. Hvis det ikke i mellomtiden kommer en luring som vi ikke vet om, da …

Astronauter og/eller roboter

Programstyret for bemannet romfart og robot-utforskning av andre kloder møttes mandagen ved ESAs tekniske senter ESTEC i Nederland.

Som kjent har ESA en fin lab-modul (Columbus) på den internasjonale romstasjonen. Utnyttelse av denne for grunnforskning, teknologiutprøving og nyttige anvendelser må selvsagt få høy prioritet i årene framover. Men det er mange andre ting også som man gjerne skulle ha gjort der ute. På ESAs ønskeliste står bl a :

• (Robot)ferder til Mars i 2018, 2020 og 2022.
• En hel-europeisk ubemannet myklanding nær Månens sydpol i 2018.
• Utvikling av en ”rom-taubåt” som kan fjerne døde satellitter fra mye trafikkerte baner rundt Jorda.
• Teknologi som på lang sikt kan bringe steinprøver tilbake til Jorda fra Mars.
• Være med Russland på å hente hjem steinprøver fra Månens sydpol

Men så var det dette med pengene, da. Her blir det tautrekking i mange måneder framover om prioriteringene, kanskje helt fram til ministerkonferansen neste år.

Ellers syns jeg virkelig synd på russiske rom-kolleger om dagen. Det ser ut til at den meget interessante ferden Phobos-Grunt til den lille Mars-månen Phobos har havarert i lav jordbane. Rakettmotoren som skulle ta farkosten videre til Mars, har i skrivende stund ikke klart å tenne. Dessverre.

Vær og føreforhold i rommet

Det var som seg hør og bør at samme dagen som asteroiden 2005 YU55 passerte trygt mellom Jorda og Månen, så satt ESAs programstyre for romovervåkning samlet i Paris for å diskutere planene videre.

Statsfinanskrisen merkes godt også i disse ESA-møtene nå. Det har lenge vært antatt at EU skulle komme med penger til en felles europeisk romvarslingstjeneste når det gjelder kollisjonsfare og romvær. Men nei, det blir nok opp til ESA-landene selv – på frivillig basis – å dra dette temaet videre de nærmeste årene.

Mesteparten av møtet snakket man om kollisjonsvarsling for satellitter. Mitt viktigste budskap i møtet var å minne om at om 12-13 år kommer et nytt solflekkmaksimum. Da bør ESA (enten alene eller i samarbeid med andre) ha på plass en operativ romsonde i Lagrange-punkt L1 for å måle solvind og varsle plasmaskyer på vei mot Jorda. Det tar fort ti år å designe, bygge og skyte opp en god romværsatellitt. Så vi bør starte planleggingen nå. Det blir spennende å se hva som befinner seg ute i L1 i år 2022.

Tilbake til Jorda

Nok om rompolitikk, Mars-ferder og farlige asteroider. Det er vel satellittmålinger av kloden vår dere venter på. Her er noen ferske data …

Sjøisvolumet i Arktis beregnes månedlig av forskere på den amerikanske vestkysten, med en kombinasjon av målinger fra satellitter, bøyer, ubåter og modeller. Kurvene derfra har lenge antydet at 2011 blir et rekordår: 

Rekordår blir det nok også hvis man ser på det totale sjøisarealet i Arktis og Antarktis under ett. I hvert fall i følge Unversity of Illinois Cryosphere Today (skala: millioner km2):

De globale temperaturtallene for oktober er kommet inn. Både UAH og RSS er enige om at denne måneden ikke kom inn blant de ti varmeste oktoberene, målt fra satellitt.   

Troposfæren i oktober måned var varmere enn normalt i Nord-Europa, og kaldere enn normalt i Nord-Afrika og Middelhavet:

Bakkemålingene fra NASA GISS sier at året 2011 så langt er det niende varmeste hittil i denne temperaturserien.

Jeg har nevnt det før: Det er et lite tankekors at alle satellittmålingene synes å ha vært gjort på den oppstigende flanken av AMO-syklusen. For denne kurven har vel tenkt å vende nedover snart, eller …?