NAO & AMO, IMO

El Ninjoen ser ut til å styrke seg i Stillehavet, mens jeg ved årets begynnelse la til grunn en antakelse om at ENSO ville skli langsomt ned til nøytralt nivå i løpet av året. Det er derfor på tide å oppdatere tipset for global temperatur i år. Så la oss gå rett på sak: Jeg tror nå global temperatur kommer til å bli rekordhøy i 2015, målt ved overflaten. Og jeg tror månedsverdiene for mai kommer til å bli meget høye, når de foreligger om en blogg eller to eller tre.  

Men hvis vi går tilbake til de to "tippebloggene" som jeg skrev ved starten av henholdsvis 2014 og 2015, så husker kanskje noen at jeg der kalkulerte inn en negativ effekt som sånn noenlunde skulle motvirke bidraget fra den årlige økningen i atmosfærens CO2-innhold. Det var bidraget fra Atlantic Multidecadal Oscillation (AMO). Slik jeg ser det, så toppet AMO seg for 8-10 år siden, og er nå på vei nedover.

Hvis vi for enkelhets skyld ser på AMO som en ren oscillasjon i global temperatur, så stiller 2015 og 2016 omtrent likt med 1998, mens 2005 og 2010 hadde et lite forsprang. Sånn, der har vi plassert de hardeste konkurrentene på startstreken, sett i et cyclist-perspektiv. 

Mai 2015 avsluttes meget varmt: 0.73 grader varmere enn gjennomsnittet globalt for årene 1979-2000, i følge reanalysen. Men litt kjølig i Sør-Norge. (Bilde: Univ. of Maine)
Mai 2015 avsluttes meget varmt: 0.73 grader varmere enn gjennomsnittet globalt for årene 1979-2000, i følge reanalysen. Men litt kjølig i Sør-Norge. (Bilde: Univ. of Maine)

 

CO2 vs. AMO

Budskapet om AMO som en "bremsekloss" for global temperaturøkning i dette tiåret og det neste, framheves også av McCarthy et al. i artikkelen "Ocean impact on decadal Atlantic climate variability revealed by sea-level observations" (Nature, 2015). Der mener de dessuten å se en manifestasjon av AMO ved sirkulasjonsendringer i Nord-Atlanteren, observert direkte ved vannstandsmålerne på den amerikanske østkysten.  

Så ja, vi må gjerne se på AMO som en storskala "skvulping" i Atlanterhavet. Det gir oss ikke automatisk noen ren oscillasjon eller matematisk beregnet svingeperiode, men ethvert basseng innbyr nå tross alt til skvulping. Jeg skal ikke driste meg til å gjette på hva svingeperioden for AMO egentlig er, men der kan jo leserne komme med synspunkter. 65 år? 70 år? 75 år? Uansett bør global temperaturtrend bare estimeres over tidsintervaller som er heltallige multipla av AMO-svingningen. Og de har vi ikke så mange av, spesielt ikke med jevnt pådrag av antropogene drivhusgasser og jevn fordeling av vulkanutbrudd og svovelaerosoler. Life ain't easy ...  

Men det kommer mer: McCarthy et al (2015) framhever, slik det allerede har blitt påpekt i årevis av en av debattantene her på bloggen, at AMO kan ses som en integrert (akkumulert) virkning av den Nord-Atlantiske Oscillasjon (NAO). NAO-indeksen beskriver forskjeller i lufttrykk i Nord-Atlanteren. Grovt sett gir positiv NAO-indeks mildt vestavær i Nordsjøområdet, mens negativ NAO-indeks gir vind fra nordøst, som kan være meget kald om vinteren. På Grønlands vestkyst oppleves for øvrig NAO-indeksen motsatt. 

http://www.yr.no/artikkel/nao_en-negativ-usedvanlig-lenge-1.7410009

 

Sola i sentrum?

Men så kommer ukens tankekors: I artikkelen "A simulated lagged response of the North Atlantic Oscillation to the solar cycle over the period 1960-2009" (Andrews et al., ERL 2015) henter forfatterne fram den gamle tanken om at NAO-indeksen påvirkes av solaktiviteten. Det har vært mange artikler rundt dette temaet opp gjennom årene, og noen har jeg kommentert her på bloggen. I prinsippet kan som kjent solaktiviteten påvirke sirkulasjonen både gjennom direkte lagring av solenergi i havet, og ved endringer i øvre atmosfære fra de store variasjonene i UV-stråling fra sola i løpet av solsyklusen. 

Det har ikke vært så lett å påvise en direkte effekt av sola på NAO-indeksen. Andrews et al. skriver imidlertid at det synes å være god korrelasjon mellom solflekksyklusen og NAO-indeksen med en tidsforsinkelse (engelsk: "lag") på 3-4 år.

Det slo meg da jeg leste artikkelen, at siste offisielle solflekkminimum var i januar 2008, og at vintrene 2010, 2011 og 2013 var meget kalde på Sørlandet og Vestlandet. Hmmm, her kan det være noe, ja. 

Jeg husket også en interessant artikkel fra Peter Stauning for noen år siden, hvor han skrev at korrelasjonen mellom solflekktallet og global temperatur er størst når man legger inn en tidsforsinkelse på 2 eller 3 år. 

Andrews et al 2015 beskriver en mekanisme for hvordan UV-effekter i øvre atmosfære spiller sammen med energilagring i havet, og hvor det utvikler seg et NAO-liknende mønster etter tre år. Simulert med en ekte klimamodell, for øvrig. 

Tja?

Så der står vi da. På den ene siden er AMO en "skvulping" i et havbasseng, med en svingeperiode på litt mer enn 60 år (70-75 år, kanskje?). 

Og på den annen side er AMO en akkumulert effekt av NAO-indeksen, som på sin side veiledes av solaktiviteten. Hvor de dominerende periodene er ca 11 år (solflekksyklusen) og 210 år (de Vries / Suess-syklusen). 

La oss også ta med at midt oppi dette gjør månen sin knutevandring, som rører om litt ulikt i tidevannet, og hvor svingetiden er 18,6 år.

Vi opplever nå den svakeste solsyklusen på ca. hundre år. Og selv om reduksjonen i totalt utstrålt energi (TSI) fra sola ikke synes å være stor (den måles kontinuerlig av satellitter), så skal denne sol/NAO/AMO-effekten bidra ytterligere til lavere global temperatur i årene framover.

 

Konklusjon 1:

Den jevne CO2-økningen jobber for tiden i AMO-motbakke når det gjelder å sette nye globale varmerekorder. Men akkurat i år har klimagassene drahjelp fra ENSO. Såvidt jeg kan se i dag, så kommer kombinasjonen av en jevn CO2-økning og en middels El Ninjo til å levere en ny global varmerekord ved årets slutt. Men for øvrig ligger det an til å bli en del motbakke  fram mot 2030 for global temperatur.

 

Konklusjon 2: 

Global temperatur kommer uansett til å ligge på et meget høyt nivå gjennom de neste 15 årene, selv om rekordårene kanskje ikke kommer så tett. Isbreer og iskapper vil derfor fortsette å smelte rundt om i verden, og havnivået vil fortsette å stige. Den globale oppvarmingen er altså best synlig i havet nå.    

 

Det er varmt i verden. Her er NOAAs reanalyse av temperaturavviket fra normalen (1981-2010) for de siste 365 døgn. I følge NOAA var for øvrig 12 måneders perioden t.o.m. april i år den varmeste som noen gang er målt. (Bilde: NOAA).
Det er varmt i verden. Her er NOAAs reanalyse av temperaturavviket fra normalen (1981-2010) for de siste 365 døgn. I følge NOAA var for øvrig 12 måneders perioden t.o.m. april i år den varmeste som noen gang er målt. (Bilde: NOAA).

 

Og ellers?

Litt rart egentlig, men fortsatt har det ikke kommet noen spekulasjoner eller konspirasjonsteorier om de "Stonehenge-liknende" kampesteinene eller megalittene som ESAs romsonde Rosetta nylig avbildet på kometen 67P Churymov-Gerasimenko. Mulig det skyldes at det er så vanskelig å skrive navnet på kometen ...?

 

Hmmm, hva er det Rosetta har oppdaget her? Har Obelix stablet bautasteiner oppe på kometen? (Bilde fra ESAs web-side).
Hmmm, hva er det Rosetta har oppdaget her? Har Obelix stablet bautasteiner oppe på kometen? (Bilde fra ESAs web-side).

 

 

God helg!