Det var jo litt stas at det første prøvebildet fra den nye radarsatellitten Sentinel-1B ble tatt over Svalbard. Og jammen var det mye interessant fysikk i det bildet, også. Se for eksempel på hvordan sjøisen har klemt seg inntil lange, tynne Hopen på østsiden, mens isen lager et fint virvel-mønster nedstrøms på vestsiden av Hopen:

Mens Sentinel-1B testes ut av forskere og ingeniører, så gjør kollega Sentinel-1A sine operative runder rundt kloden vår, på jakt etter oljesøl, sjøis, skip og bevegelser i fjellsider, vulkaner og jordskjelvsoner. Og i dag ble det jammen litt atmosfærefysikk også – selv om satellitten bare "ser" radarrefleksjonen fra havoverflaten. Men det er ingen tvil om at det  er atmosfærebølger vi ser i dette radarbildet utenfor kysten av Trøndelag. Riktignok ser vi ikke lufta eller skyene direkte her, men fotavtrykket på havoverflaten av de atmosfæriske prosessene – altså hvor mye variasjonene i vinden endrer ruheten (småbølgene) på havoverflaten:

Satellitter ser så mangt, og noen av dere har sikkert i løpet av de siste dagene sett satellittbilder fra skogbrannene i Canada. Jeg fant imidlertid et annet artig bilde her om dagen, for de som måtte være interessert i ”Fargo”, oljeutvinning og områdene der norsk-amerikanerne slo seg ned. Her ser dere nemlig et nattlysbilde av Bakken-formasjonen i Nord-Dakota:

Rekorder er alltid av interesse, og den april-rekorden her stemte bra med hva man skal forvente i årtiene framover: Mindre snø i sommerhalvåret på den nordlige halvkule:

Her er april-verdien for satellittmålt global temperatur i nedre troposfære, plottet månedsvis og med 37 måneders (ca 3 år) løpende middelverdi:

Men nå til dagens hovedtema. El Ninjoen 2015/2016 er på vei inn i historiebøkene, og så får vi se om det kommer en La Nina umiddelbart, eller om vi får et ENSO-nøytralt år. Her er overflate-verdiene i de forskjellige områdene langs ekvator i Stillehavet:

Framstilt på en annen måte: 

Og ellers?

På toget leste jeg artikkelen "Bayesian estimation of climate sensitivity using observationally constrained simple climate models" (Bodmans & Jones, Focus Article i WIREs Climate Change). Den gjennomgår flere artikler, deriblant de norske Aldrin et al 2012 og Skeie et al 2014. Som kjent er et gjennomgående tema i den slags artikler at verdien for transient klimarespons (TCR) rimer brukbart med de store klimamodellene, mens verdien for klimafølsomheten (ECS) får en langt lavere verdi enn i de store klimamodellene. Sånn er det bare, usikkerhetene er store, og noen av måleseriene er korte. Men artikkelen funderer/spekulerer videre rundt dette, og her er noen sitater: 

"Another issue is the nonlinearity of the climate system" 

"This linear assumption may underestimate the risk of high warming"

"As the radiative forcing increases, this linear relationship may no longer hold and second or higher order terms become necessary"

"ECS ... depends heavily on aerosol forcing"

"Internal, unforced natural variability is a significant feature of the climate system that may affect estimates of climate sensitivity on short-time scales (annual, decadal, and multidecadal)"

"...considerable uncertainty in ECS would remain as a consequence of internal natural variability"

"There may be a level of simplicity below which such models should not go"

"... the critical question about learning is whether the information content of new observational data is a linear signal with associated noise, or part of a nonlinear signal with some noise"

Og til slutt: 

"It may be that the simple models can provide information on what the climate sensitivity was over the historical period as a result of the feedbacks operating in the climate system then, but those feedbacks may not accurately represent how the climate system will behave in the future"

Tja, det er altså ikke helt enkelt å estimere morgendagens klimafølsomhet ut fra dagens og gårsdagens målinger. Men det er nå en gang det beste vi har ... så sant vi ikke har klokketro på de største klimamodellene, da. 

Uansett - jeg ser fram til å se hva neste versjon av den norske klimamodellen NorESM vil gi - om noen år. 

God helg til leserne, mens jeg løper Holmenkollstafetten.