Mens Europas nye værsatellitt MetOp-B ser ut til å være trygt i bane og ivrig etter å bli tatt i bruk, så begynner NASAs ti år gamle traver Aqua å vise svakhetstegn. Og det får konsekvenser, både for forskning, klimadebatt og tipping.

UAH's nedjustering 

Saken som “alle” snakker om nå ved ukens slutt, er at den ene av de berømte satellitt-måleseriene for global temperatur, UAH, har varslet en nedjustering for de siste årene av sin temperaturkurve. Den har rett og slett blitt for varm.

For gjøre en lang historie kort: Temperaturen i atmosfæren måles primært med instrumentet Advanced Microwave Sounding Unit (AMSU), som flyr på flere satellitter. De gamle værsatellittene har gode AMSU-instrumenter, men flyr i baner som driver litt over tid. NASAs satellitt Aqua har derimot små rakettmotorer som sikrer satellitten en helt stabil bane.

UAH har derfor i flere år brukt AMSU-målingene fra Aqua som referanse eller ”ankerfeste” for de andre satellittene som flyr AMSU. Men i det siste har støynivået fra AMSU-instrumentet på Aqua økt kraftig. Og siden støyen ikke er symmetrisk, så har dette ført til at global temperatur fra UAH-algoritmen nylig har begynt å øke raskere enn  andre globale temperaturkurver. (En side-effekt er at jeg for noen blogger siden skråsikkert tippet ny temperaturrekord for UAH i oktober).

Det ble klart for folkene på UAH at noe måtte gjøres, og de gjorde det: Torsdag gikk Roy Spencer ut på sin blogg og meldte at UAH ikke publiserer noen månedstemperatur for september basert på sin gamle algoritme. Fredag fulgte de opp med resultater fra en midlertidig modifisert algoritme (som bl. a. justerte ned temperaturene i 2011 og 2012), og varslet at en mer offisiell versjon vil komme i løpet av høsten. Og dermed braket det løs på Spencer’s web-side: For når ledende klimaskeptikere som Christy og Spencer ved UAH justerer global temperatur NEDOVER, så står de lagelig til for hugg …

Men i dette tilfellet bør konspirasjonsteoriene droppes. UAH-kurven hadde begynt å klatre svært mye, de visste hva feilkilden var, og de gjorde noe med det. Tilfeldigvis er justeringen nedover. Men kanskje burde de heller bare meldt om problemer og tatt et par måneders pause for å arbeide med saken, enn å rushe ut med en hastverks-algoritme? Vi får vente og se hvor god den er. Den nye september-verdien er i hvert fall +0,34 grader. Varmere enn i fjor, selvsagt, og kaldere enn i 2010. 

Mye tyder på at kurvene fra UAH og RSS heretter kommer til å bli enda likere hverandre. RSS har forresten AMSU-data også fra europeiske MetOp-A inne i sin algoritme. UAH jobber fortsatt med den saken.

Varm høst

Men bare så det er sagt: September ble uansett en ganske varm måned globalt i nedre troposfære. Og oktober kommer til å bli meget varm, til oktober å være.

Hovedårsaken til denne brå temperaturstigningen i nedre troposfære er ikke instrumentstøy, men Naturens egen støy: ENSO ble positiv på forsommeren, og befinner seg fortsatt over null. Nå skal man virkelig begynne å merke det i troposfæren. For selv en veldig svak El Ninjo i havet bør kunne gi ganske høye troposfære-temperaturer denne høsten. 

Oppsummering av is-sesongen

Det var mye sjøis i havet rundt Antarktis i september. Her er trenden i september-isens utstrekning der nede:

Mer blest var det om den nye minimumsrekorden for isdekket i Arktis. For den kurven er vesentlig brattere:

Men mest dramatisk er selvsagt utviklingen for sjøisens volum i Arktis. Her er et meget talende plott basert på data fra PIOMAS:

Og ellers?

Jeg hadde egentlig tenkt at hovedtema i denne bloggen skulle være en diskusjon om følgende figur fra IPCC4, som viser hva klimamodellene den gang trodde om den gjennomsnittlige ENSO-utviklingen i Stillehavet på lang sikt:

Men det får vente litt. Det er jo ikke hver dag satellittene melder at verden plutselig blir kaldere samtidig som den blir varmere. Og blogger blir til i det øyeblikket de skrives.