Nobelpriser, isvolum og sånt

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Høstferie? Nei, det hadde ingen hørt om på møtet i programkomiteen for rom-delen av EUs syvende rammeprogram (FP7 SPACE) i Brussel onsdag. Der var nasjonene opptatt av å sloss om hva som skal være prioriterte temaer på neste års utlysning, som er den siste i FP7. Og i tillegg gikk diskusjonene om hvordan romvirksomhet skal posisjoneres og prioriteres i EUs neste langtidsprogram. Er romvirksomhet primært teknologi? Forskning? Nytte?

Det eneste alle var enige om, var at i neste års utlysning skal klimaovervåkning være et viktig tema. Hvilket leder naturlig til dagens blogg …

 

Is-rekord igjen

University of Washington har talt. Og det er ikke så lett å si dem i mot, for i tillegg til satellittene og bøyene, så sitter de også på ismålinger fra de amerikanske undervannsbåtene. Og konklusjonen? Jo, det ble ny minimumsrekord for sjøisvolumet i Arktis i september.

Det er rart å se hvordan interessen allerede er dalende for isutbredelse (eller isareal) som klimaparameter. I løpet av de siste årene har det nemlig blitt klart for mange hvor følsom akkurat den parameteren er for årets vær og vind. Volumet av isen, derimot …

 

Det ble "bare" andreplass for isens areal i september, men for isvolumet er det ingen tvil: Ny rekord i Arktis i år, iflg denne kurven. (Foto: (Polar Science Center, Univ of Washington))

 

Enda mer sol

 

Nok en måned har gått, og NASAs Marshall Space Flight Center (som en gang i tiden het US Army Ballistic Missile Agency …) i Huntsville, Alabama har kommet med en ny prognose for den solsyklusen vi nå er inne i. Og nok en gang er prognosen for intensiteten blitt oppjustert. Det nye “tipset” er at solmaks vil komme allerede i april 2013, med et solflekktall på 77.

Dette er vesentlig mer enn da solflekksyklus nr 14 toppet seg på bare 64 i 1907. Men det vil like fullt bli den svakeste syklusen på over 100 år. Fortsatt et perfekt lab-oppsett for å teste virkningen av sola kontra CO2, altså. Bare så synd at vi ikke har full kontroll over disse irriterende aerosolene …

 

Sola har vært ganske aktiv i det siste. Og solflekkmaksimum kan nå forventes i april 2013. (Foto: (Hathaway / NASA Marshall Space Flight Center))

 

Hard kamp om plassen

 

Mens jeg var hos EU i Brussel, så dro Romsenter-kollega Pål til møte i ESA for å være med på avstemningen om hvilke to nye astronomiske forskningssatellitter som skal bygges her i Europa.

Først på dagen ble man enige om å bygge Solar Orbiter, som skal studere sola fra en meget varm bane som ligger innenfor Merkur. Det blir en meget tøff teknologisk utfordring å bygge den.

Senere på dagen stod striden om man skulle velge EUCLID (som skal teste Einsteins relativitetsteori og lete etter mørk energi og mørk materie), eller en annen satellitt som skulle studere planeter rundt andre stjerner. Ved en tilfeldighet (eller ikke?) gikk Svenska Akademien under ESA-møtet ut med pressemeldingen om at årets Nobelpris i fysikk går til oppdagerne av den mørke energien i universet. Og vips - så ble EUCLID valgt.

Noen har kanskje allerede registrert at jubelen står i taket i Oslo - for Institutt for Teoretisk Astrofysikk ved UiO er sentralt plassert i begge de to satelittene/romsondene  som ble valgt. 

www.esa.int/esaCP/SEMOZ59U7TG_index_0.html      

 

www.romsenter.no/Fullklaff+for+norske+astrofysikere.d25-TwlzGZk.ips

 

 

Døyr fe, døyr frendr …

Det er flott med forskningssatellitter, men plutselig så slutter de å virke - og så står det ikke noen etterfølger klar! Nå ser det ut til å være over og ut for det japansk-bygde instrumentet AMSR-E på NASAs satellitt Terra. Det er litt trist, for det er dette instrumentet som har gitt de mest nøyaktige målingene av global troposfære-temperatur og isutbredelse det siste tiåret. Selv har jeg fråtset i data fra dette instrumentet i den tiden jeg har blogget her på forskning.no.

Nå får vi stole på de trauste værsatellittene framover. Og ved at de har kjørt i parallell med AMSR-E, så har man også fått mer innsikt i hvor nøyaktige de faktisk er i klimasammenheng.

Den gode nyheten er at et enda bedre AMSR2-instrument vil komme på den japanske satellitten GCOM-W neste år. Denne satellitten vil bli lest ned på Svalbard, og da vil vi nok få se at det norske vær- og havvarselet kommer til å baseres på målinger fra både europeiske, amerikanske og japanske satellitter. For det er mye godt samarbeid i verdensrommet. 

 

Nå er det slutt for instrumentet AMSR-E på NASAs Terra-satellitt. Men AMSR-E rakk akkurat å fullføre september-målingen av global temperatur i nedre troposfære. Her i Roy Spencers tolkning. (Spencer var teamleder fra amerikansk side i dette JAXA-NASA samarbeidet) (Foto: (UAH))

 

 

Værsatellittene er kanskje ikke like nøyaktige og fintfølende som de mest avanserte forskningssatellittene. Men de er trofaste og til å stole på. Isdekket i Arktis kvernes hver dag rutinemessig ut ved norske met.no. Slik så det ut 6. oktober. (Foto: (osisaf.met.no))

 

 

 

Vinter i vente

 

At amerikanerne er et utålmodig folkeslag, det vet vi. Men å presentere vinterens værvarsel allerede i begynnelsen av oktober - det må vel være ny rekord? Men sånn er det når man vet at det blir en ny La Nina, og føler seg trygg på hvor jetstrømmen vil plassere seg denne vinteren.

Det er nok ikke like lett med langtidsvarselet i Norge. Men jeg syns trærne slapp løvet temmelig tidlig denne høsten …?

 

Her er langtidsvarselet for vinteren. Noen ting er enklere over there ... (Foto: (AccuWeather.com))

 

Men det får være nok i denne omgang. Nå kommer nemlig andre del av TV-programmet om rockegruppa Queen på NRK. Husk at gitaristen der har doktorgrad i astrofysikk, og at sangen “39” handler om relativitetsteoriens tvillingparadoks …

Powered by Labrador CMS