Noen grafer som kan debatteres

Hei igjen. Jeg skal spille sjakk denne helgen, men her er noen geofysiske grafer som jeg tror er godt egnet som underlag for diskusjon blant leserne her på bloggen de neste dagene. 

Global temperatur 2015

Først tar vi global temperatur. Bob Tisdale har samlet "de fem store" dataseriene for global temperatur, og har plottet dem t.o.m. det meteorologiske året 2015 (f.o.m. desember t.o.m. november): 

Global temperatur målt ved overflaten øker raskest, mens satellittmålt temperatur har størst ENSO-utslag. (Bilde: Bob Tisdale/WUWT)
Global temperatur målt ved overflaten øker raskest, mens satellittmålt temperatur har størst ENSO-utslag. (Bilde: Bob Tisdale/WUWT)

Den økende forskjellen mellom global temperatur målt ved overflaten og målt i troposfæren fra satellitt (UAH, RSS), blir stadig mer interessant. Men vi skal ha i bakhodet at satellitt-temperaturene kommer til å gjøre et stort hopp i 2016, mens overflatetemperaturene neppe klatrer så mye høyere enn de gjorde i 2015. Det blir interessant å se tilsvarende graf igjen om et år. 

ENSO

Så over til El Ninjoen i Stillehavet. Målt med ONI-indeksen, så er den nå (midlet over okt-nov-des) like sterk som den store i 1997/1998. Det fins imidlertid flere ENSO-indekser, og hvis man ser på den Multivariate ENSO-indeksen (MEI), så ligger årets El Ninjo bare an til å klare en tredjeplass: 

Den multivariate ENSO-indeksen (MEI), som i tillegg til havtemperatur også inkluderer faktorer som lufttemperatur, lufttrykk, skydekke og vind. (Bilde: NOAA)
Den multivariate ENSO-indeksen (MEI), som i tillegg til havtemperatur også inkluderer faktorer som lufttemperatur, lufttrykk, skydekke og vind. (Bilde: NOAA)

Vi er uansett forbi det aller varmeste anomaliet midt i Stillehavet - men hvor raskt vil det avkjøles der? Her er temperaturutviklingen i havoverflaten fram til for et par dager siden: 

Tidsutviklingen for overflatetemperaturen langs ekvatorbeltet i Stillehavet. (Bilde: NOAA)
Tidsutviklingen for overflatetemperaturen langs ekvatorbeltet i Stillehavet. (Bilde: NOAA)

Det aller varmeste vannet (absolutt, ikke anomali) ligger nå langs ekvator mellom datolinjen og 160 grader W. Og akkurat i dette området blåser det nå ganske heftig vestavind. Dette utbruddet av vestavind skal normalt tilsi nedvelling av varmt vann, og at en ny kelvinbølge dermed sendes østover. Sannsynligvis vil denne kelvinbølgen øke varmemengden i østre Stillehavet, og gi en ganske lang El Ninjo i år, lengre enn i 1998. Til gjengjeld kan det tenkes at 1998-temperaturene for januar og februar kan bli tøffe å overgå. El Ninjoen i 1998 slapp veldig mye varme tidlig på året. 

Et nytt vestavindsutbrudd pågår nå i det området hvor det varmeste ekvatorielle overflatevannet befinner seg i Stillehavet. (Bilde: Earthwindmap)
Et nytt vestavindsutbrudd pågår nå i det området hvor det varmeste ekvatorielle overflatevannet befinner seg i Stillehavet. (Bilde: Earthwindmap)

 

Klimafølsomheten, nok en gang

Til slutt en figur fra Marvel et al (2015). Dette er den artikkelen som hevder at transient klimarespons TCR og klimafølsomheten ECS er underestimert i artiklene som kom for et par år siden, i oppkjøringen til IPCC5. Marvel et al gjør beregninger som indikerer at dersom man tar hensyn til de regionale forskjeller ved ulike typer pådriv, så vil man få høyere verdier for TCR og ECS. Her ser man hvordan TCR og ECS flytter seg for de dataene som ble brukt i artiklene av Otto et al (2013), Lewis & Curry (2014) og Shindell (2014):

Må estimatene for klimafølsomheten justeres opp? Det mener i hvert fall forskerne bak artikkelen Marvel et al (2015).
Må estimatene for klimafølsomheten justeres opp? Det mener i hvert fall forskerne bak artikkelen Marvel et al (2015).

Avslutningsvis kan det nevnes at de løpende estimatene for TCR og ECS selvsagt vil bli dratt litt opp etter hvert som de veldig varme årene 2015 og 2016 blir inkludert i statistikken.

Jeg tror derfor vi vil få se litt høyere verdier for klimafølsomheten når IPCC nå skal gå i gang med å studere mulighetene for å holde den globale temperaturøkningen under 1,5 grad. Noe jeg selv ikke tror er praktisk mulig, for øvrig.

Og ellers?

Kald vind fra nord-øst blåser ut over havet fra kysten av Nord-Trøndelag i dette bildet som ble tatt fra radarsatellitten Sentinel-1A torsdag morgen:

Radarbilde tatt fra den europeiske satellitten Sentinel-1A om morgenen 7 januar 2016. Nord er opp til høyre. (Bilde: Copernicus Sentinel-1 data 2016 / ESA)
Radarbilde tatt fra den europeiske satellitten Sentinel-1A om morgenen 7 januar 2016. Nord er opp til høyre. (Bilde: Copernicus Sentinel-1 data 2016 / ESA)

 

God helg.