Nordlys overalt

Det var nordlys-eldorado i Nord-Norge i uken som gikk, og i USA kunne folk se showet såpass langt sør som i Virginia. Kraftig nordlys er et sikkert tegn på at det pågår en geomagnetisk storm, men det betyr ikke nødvendigvis at det har vært en solstorm. I dette tilfellet var det ikke kraftige eksplosjoner på sola som var årsaken, men et ganske normalt koronahull som tilfeldigvis sendte sin solvind akkurat i vår retning denne gangen. 

Solaktiviteten er egentlig ganske laber om dagen. Jeg fikk et tips fra en kollega tidligere i uken om at i løpet av 3-4 dager ville solskiven være helt fri for solflekker. Det gikk nesten slik - i skrivende stund er solflekktallet bare 11. 

For de som liker å lete etter tegn på at solsyklusen påvirker forholdene her nede på Jorda, så kan kanskje kurven for snødekke på den nordlige halvkule i september gi litt inspirasjon. Men vi skulle gjerne ha hatt en enda lengre måleserie: 

Snødekke-anomali for september: Noen som ser en syklus på ca 2 x 11 år her? (Bilde: Rutgers Univ.)
Snødekke-anomali for september: Noen som ser en syklus på ca 2 x 11 år her? (Bilde: Rutgers Univ.)

Sjøisen

Med september unnagjort, er det også på tide å gjøre opp status for sjøisen i 2015 - dette er nemlig den måneden i året da sjøisen er på sitt minste. Isens utstrekning i Arktis viste seg å ende som den fjerde minste, og plasserte seg omtrent på den synkende trendlinjen:

Sjøisens utstrekning i september. (Bilde: NSIDC)
Sjøisens utstrekning i september. (Bilde: NSIDC)

Når det gjelder sjøisens volum i Arktis, så endte årets september som den femte minste. Både for april og september ser man klart negative trendlinjer i kurvene fra PIOMAS:

Sjøis-volumet på den nordlige halvkule har krympet mye i den tiden som satellittene har gjort målinger av isdekke og temperatur. (Bilde: PIOMAS-modellen, Univ Washington).
Sjøis-volumet på den nordlige halvkule har krympet mye i den tiden som satellittene har gjort målinger av isdekke og temperatur. (Bilde: PIOMAS-modellen, Univ Washington).

 

Global temperatur

Når det gjelder sammenhengen mellom CO2 og global temperatur målt ved overflaten, så ser den i øyeblikket slik ut: 

CO2-nivå og global temperatur (HadCRUT4) plottet mot hverandre på månedsbasis. En tidsakse er også indikert i figuren.   (Bilde: Climate4you)
CO2-nivå og global temperatur (HadCRUT4) plottet mot hverandre på månedsbasis. En tidsakse er også indikert i figuren. (Bilde: Climate4you)

Kanskje på tide at Climate4you prøver seg med en rett linje her i stedet for den høyere-ordens kurven som er der nå? Særlig tatt i betraktning at det faktisk var El Ninjo både i 1957/1958 og 1958/1959 den gang CO2-målingene startet.

Noen oppfinnsomme forskere benyttet for øvrig måneformørkelsen for halvannen uke siden til å registrere at lyset fra månen var enda svakere enn forventet denne gangen. Årsaken sies å være at det fortsatt er vulkanske aerosoler i nedre stratosfære etter vulkanutbruddet Calbuco (Chile) i april. Men Calbuco-utbruddet var altså ikke sterkt nok til å hindre at det settes global varmerekord i år, målt ved overflaten.  

El Ninjo

Øst i Stillehavet nekter varme-anomaliet under overflaten å forsvinne: 

Det er fortsatt mye varme øst i Stillehavet som venter på å bli luftet ut. (Bilde: NOAA)
Det er fortsatt mye varme øst i Stillehavet som venter på å bli luftet ut. (Bilde: NOAA)

Og mer varme er snart underveis vestfra: Det er nemlig et meget kraftig vestavindsutbrudd ved datolinjen akkurat i skrivende stund: 

Oj, nå er det et heftig vestavindsutbrudd ved datolinjen i Stillehavet. (Bilde: Univ Albany, NY).
Oj, nå er det et heftig vestavindsutbrudd ved datolinjen i Stillehavet. (Bilde: Univ Albany, NY).

  

Sjakk

Nede i Berlin er Magnus Carlsen og konkurrentene nå i gang med Hurtigsjakk-VM, og om noen dager skal de spille lynsjakk. Her hjemme brukte jeg 58 trekk og nesten tre timer på å nedkjempe min motstander i tredje runde i klubbmesterskapet på Lillestrøm. Men det kunne nok ha vært avgjort tidligere. Datamaskinen sier nemlig at jeg misbrukte to "straffespark". For eksempel i trekk 27: 

Hmm, hvorfor spilte jeg egentlig 27 Th7  i denne stillingen? Hvis jeg hadde sjakket med 27 Tg1  i stedet, så kunne jeg ha slått svarts løper i neste trekk. (Bilde: Lillestrøm Sjakklubb)
Hmm, hvorfor spilte jeg egentlig 27 Th7 i denne stillingen? Hvis jeg hadde sjakket med 27 Tg1 i stedet, så kunne jeg ha slått svarts løper i neste trekk. (Bilde: Lillestrøm Sjakklubb)

 

Det er ytterst menneskelig å spille 35 Dxf6  her, slik jeg gjorde. Men datamaskinen anbefaler altså 35 Dxc7  med matt i åtte trekk. (Bilde: Lillestrøm Sjakklubb)
Det er ytterst menneskelig å spille 35 Dxf6 her, slik jeg gjorde. Men datamaskinen anbefaler altså 35 Dxc7 med matt i åtte trekk. (Bilde: Lillestrøm Sjakklubb)

Den svarte løperen falt uansett i trekk 35. Men også da burde jeg ha spilt et annet trekk:  

 

Og ellers?

Fredag printet jeg ut Soon, Connolly & Connolly: "Re-evaluating the role of solar variability on Northern Hemisphere temperature trends since the 19th century" (Earth Science Review 2015). Men den artikkelen er på hele 49 sider med meget tett skrift, så dere får bære over med at det tar noen togturer å lese den. Dessuten konkurrerer den om tiden på toget med en lærebok om Alekhins åpning (1 e4 Sf6). Men jeg kommer tilbake til saken senere.

God helg!