Det er travle dager. Men blogg skal det bli, denne helgen også. Om litt av hvert.

Med nordlys til Warszawa

Jeg har aldri før sett så fint nordlys på Fetsund som jeg gjorde mandag kveld. Selveste nordlyskrona hang flott på himmelen rett over hodet mitt. Og ivrige nordlys-fotografer rundt om i landet tok en rekke flotte bilder. Opplevelsen mandag kveld ga meg også litt ekstra “cred” da representanter fra en rekke land samlet seg til møte i Warszawa torsdag  for å diskutere europeisk romovervåkning (romtrafikk, romvær, farlige asteroider).

For folk i salen må det vel ha virket omtrent som en UFO-film, der jeg la ut om hvordan folk nordpå hadde registrert strømmer i bakken, dårlig radiosamband, kompassnåler som virret og tidssignaler som ikke var til å stole på i den geomagnetiske stormen. I kommentarene etterpå framkom at også fra Polen var det observert grønt nordlys den mandagskvelden. Så ingen tvil om at “sola er tilbake”. Solflekk-tallene og radiostøyen derfra har nådd nye høyder (for denne solsyklusen). 

NASA-astronaut i fokus

Forskningsdagene ble avsluttet for min del med 60-årsjubileet for Norsk Astronautisk Forening lørdag. Det er interessant å tenke på at den foreningen ble stiftet flere år før Sputnik-1 ble skutt opp. Romalderen kom altså ikke sååå overraskende her i Norge. Og den offisielle grensen til verdensrommet ble som kjent brutt med V2-raketten lenge før Sputnik-1.

Det var fullstappet sal og meget interesssante foredrag på Ingeniørerens Hus denne lørdagen. Og veteran-astronaut Story Musgrave fortalte ikke bare om hvordan han reparerte Hubble-teleskopet, men også om nordlys sett overfra, glødende plasma rundt romfergen under tilbakevending, og interessante knep når det gjelder tilvenning til vektløshet. Og om viktigheten med å ha et klart mål med hva man skal gjøre i rommet. Det hadde man for Apollo-programmet, men det mangler NASA i dag. Men nå har NASA i hvert fall bestemt seg for å bygge en ny stor rakett. Kanskje. 

Det blir meget interessant å følge rom-dynamikken framover nå som Kina gjør alvor av å bygge sin egen romstasjon.

Mer om Aquarius

Det ble mye god debatt i kommentarspaltene her sist uke da jeg viste Aquarius-bildet for den østlige halvkule. Her er tilsvarende bilde for den vestlige halvkule. Legg merke til hvor mye høyere saltholdigheten er i Atlanterhavet enn i Stillehavet. For øvrig har det ikke gått upåaktet hen her i Europa at NASA i sin Aquarius-pressemelding “glemte” å nevne at ESA allerede har en slik satellitt i bane …

Global temperatur

Omsider er alle temperatur-tallene for august inne. Figuren under viser gjennomsnittet av UAH og RSS for satellittene, og gjennomsnittet av GISS, NOAA og Hadley for bakkemålingene, slik det er beregnet på Climate4you. Det mest interessante er de to tykke kurvene, som er løpende middelverdi over 37 måneder (ca 3 år). Som leseren ser, er satellittkurven rekordhøy, mens bakkemålingene ikke synes å nå noen ny rekord denne gang. Begge kurvene vil stige litt i september før den nye La Ninaen for alvor begynner å dra tallene nedover igjen.

Den varme El Ninjoen som vi hadde i 2009/2010 er nå omgitt av dobbel La Nina på begge sider, og det vil etter hvert merkes på både 3, 5, og 10 års middelverdier. Men jeg tror fortsatt at tiåret 2011-2020 kommer til å bli litt varmere enn tiåret 2001-2010. Noen som vedder imot?

Regnskapet for havnivå og energi

Denne helgens hovedartikkel er “Revisiting the Earth’s sea level and energy budget from 1961 to 2008” (GRL, publisert 16 sept) av Church, White, Konikow, Domingues, Cogley, Rignot, Gregory, Broeke, Monaghan og Velicogna. Dette er et virkelig globalt proff-lag med forskere fra Australia, Canada, USA, UK og Nederland, og i tillegg har franske Anny Cazenave reviewet artikkelen. Mye mulig at det er konklusjonene herfra som også kommer til å stå i IPCC5. Så hva sier de?

Man er nå meget nær å kunne “lukke regnskapet” for havnivåstigningen. Det vil si å kunne forklare, med reelle målinger, hvorfra kommer den observerte globale havnivåstigningen, og dens variasjoner over tid. In-situ målinger, tyngdefeltmålinger fra satellitt og altimetermålinger fra satellitt er nå på et nøyaktighetsnivå, og utfyller hverandre så godt, at man i dag har god oversikt. Men jo lenger man ser bakover mot 1961, jo større blir selvsagt usikkerhetene. Spesielt anser man det som praktisk umulig å få sikre tall på hvor mye det store vulkanutbruddet på Mount Agung i 1963 bidro til nedkjølingen av verden på sekstitallet.

Reduksjon i grunnvann og oppdemming av elver inngår nå også i dette regnskapet, og disse to faktorene opphever omtrent hverandre i nyere tid. Men de tyngste aktørene er selvsagt issmelting på land, og termisk utvidelse av havet. Og det interessante er vektleggingen mellom disse to.

Forfatterne påpeker at økt forståelse av målemetoder og målefeil nå får konsekvenser for viktige konklusjoner som ble trukket for noen få år siden. Spesielt påpeker de at i IPCC4 ble bidraget fra termisk utvidelse av havets øvre del, til den observerte havnivåøkningen i perioden 1993-2003, satt til 1,6 mm pr år. Mens det nye estimatet bare er halvparten så stort. En relativt mye større andel av havnivåstigningen er altså kommet fra issmelting. Dette er også i mye bedre samsvar med at alle nye målekurver nå synes å vise en tilnærmet utflating av varmemengden i havets øvre 700 meter de siste årene. Selv om varmemengden nå ligger tilnærmet flatt i øvre del av havet, så pågår det fortsatt en oppvarming dypere ned i havet, der det er et betydelig etterslep.

Forfatterne går videre til å se på det totale energiregnskapet. De implementerer standard teori for drivhusgasser og sol, og ser hva som mangler. I likhet med James Hansen finner de at nedkjølingen fra aerosoler må ha økt i den siste tiden. 

Den geotermiske varmefluksen er ikke inkludert i regnskapet siden denne er relativt konstant over tid og ikke har endret seg vesentlig siden før-industriell tid. Men bidraget fra vår egen energiprodusjon er inkludert.

Nedkjølingen fra aerosolene estimeres til -0,8 W/m2 for 1980-tallet og tidlig på 1990-tallet, mens den må ha øket deretter. “This increase is likely at least partly related to substantial increases in aerosol emissions from developing nations and moderate volcanic activity”. 

Og for de som er interessert i store tall: Den estimerte varmeøkningen i perioden 1993-2008 for ulike havdyp beregnes til å være (enhet 10**21 Joule):

• 0 - 700 m:  45,9
• 700 - 3000 m:  20,7
• 3000m - bunn:  12,8