Kjedelig å jobbe i Staten? Nei, noen ganger er det helt ålreit. Og denne uken har virkelig vært fylt med ting man har lyst til å fortelle om. 

La oss ta politikken først: Torsdag ble nemlig behandlingen av stortingsmeldingen “Mellom himmel og jord: Norsk romvirksomhet for næring og nytte” avsluttet med debatt i Stortinget. Og som en av stortingsrepresentantene sa: “Dette er en sak hvor komiteen heldigvis er enig”.

Dere kan for øvrig lese hele debatten her (se Sak nr 19):

http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Referater/Stortinget/2012-2013/130613/

Jordobservasjon

Tirsdag, onsdag og torsdag var det jordobservasjon som stod i fokus på Norsk Romsenter: En rekke norske forskere og bruker-etater var på besøk i vårt auditorium for å presentere status for ESA- og EU-relaterte prosjekter innen rombasert oppsyn med hav, klima og atmosfære. Og det var ikke bare jeg som ble imponert: Representantene fra EU-Kommisjonen og European Space Agency reiste hjem med et klart inntrykk av at dette er temaer hvor norske aktører virkelig har mye å bidra med på den europeiske arena. Til næring og nytte, som det står både i stortingsmeldingen og i de felleseuropeiske plandokumentene som er under utarbeidelse for perioden 2014 - 2020. 

Europa lå i mange år langt etter USA når det gjaldt globale observasjoner og modellkjøring. Nå er det europeiske værsenteret ECMWF i Reading verdensledende innen langtids værvarsling, og yr.no er en av verdens mest brukte værtjenester.

Også innen oseanografi og atmosfærekjemi/luftforurensing er det nå under etablering meget avanserte overvåknings- og varslingstjenester i Europa, som skal understøttes av en flokk med nye satellitter som kalles “Sentinels”. Satellittene kan jeg si mye om en annen gang, men her er i hvert fall nettadressen til de nye tjenestene som er under oppbygging i det såkalte Copernicus-programmet:

Havmodellering og varsling:

http://www.myocean.eu

Atmosfærekjemi og luftkvalitet:

http://www.gmes-atmosphere.eu

Neste norske satellitt

Og fredag? Da signerte Norsk Romsenter kontrakt for innkjøp av plattformen til det som skal bli den tredje norske småsatellitten. AISSat-1 har allerede vært i bane i snart tre år, og kopien AISSat-2 står snart klar på startrampen. Satellitt nr 3, som foreløpig heter NORSAT-1, er tenkt skutt opp i 2015. Les mer her:

http://www.romsenter.no/Aktuelt/Siste-nytt/Canadiere-vant-norsk-satellitt-kontrakt

Hvorfor skrive om NORSAT-1 her på forskning.no? Jo, i tillegg til å videreføre og forbedre overvåkning av skipstrafikk, skal satellitten ha to vitenskapelige instrumenter: Ett for in-situ romværmåling, og ett for måling av solas totale utstråling (TSI). Hvilket leder oss over i klimadebatten.

Solmax - og hva så?

Sola har roet seg ned litt etter noen ganske aktive uker. Men vi er i ferd med å passere toppen nå, og i følge nyeste fra NASA MSFC vil denne syklusen oppnå et glattet solflekktall på cirka 67. Det er såvidt høyere enn syklus 14, som hadde et maksimum på 64,2 i 1906. 

Nå er det de som mener at det har gått noe inflasjon i tellingen av solflekker i løpet av de siste hundre årene, så derfor kan det faktisk hende at man må mer enn 100 år tilbake for å finne et så svakt maskimum som i år. Og kanskje stopper det ikke der: Det er nemlig solforskere som mener å se tegn til ytterligere svekking av solaktiviteten i årene framover. I så fall vil ord som Dalton Minimum og kanskje Maunder Minimum dukke stadig oftere opp i klimadebatten. Og NORSAT-1 skal bidra med nøyaktige målinger av solar TSI inn i den neste solsyklusen.

ENSO

Ellers er som vanlig manges øyne rettet mot Stillehavet, for global temperatur i atmosfæren pleier å komme diltende noen måneder etter indekser som Nino3.4 eller ONI. Her er ONI-indeksen, slik den plottes hos Climate4you:

Ikke rart at global temperatur har ligget temmelig flatt de senere årene, for den tykke middelverdi-kurven for ONI  har ligget under null-nivået i flere år, og er nå nede på -0,5, det laveste på ti år. Så kan man spørre seg hva global temperatur vil bli hvis/når vi får se ONI etablere seg på nivåer mellom 0 og +0,5 igjen, slik det var på 1990-tallet og i årene 2002 - 2005. Jeg tror vi vil få se solide globale varmerekorder da. Men det skjer ikke i høst.  

Iskappen på Grønland og sjøisen i Arktis

Sommersmeltingen er i gang for fullt på Grønland, her er markert de områdene hvor snøsmelting pågikk 13. juni:

Arealandelen hvor smelting pågår, har allerede passert det som pleide å være maksimum for året:

Når det gjelder sjøisen, så er det nå lett å se hvor skillet går mellom tykk is og temmelig tynn eller oppsprukket is. Akkurat nå ligger det an til å kunne bli åpent hav helt fra Sibirkysten til Nordpolen denne sommeren. Men endringer i vindfeltet gjennom sommeren kan selvsagt endre på ting. 

Og ellers?

Javel, så får nord-trønderne få et fint satellittbilde også, da. Slik så det ut i Snåsa og Namdalen onsdag 12. juni:

God helg.