November i perspektiv

Det ble en varm november-måned for kloden vår. Både reanalysene og satellittmålingene av globalt temperatur-anomali for november har meldt om første eller andreplass, og de bakkemålingene jeg har sett så langt, har plassert årets november på andre- eller tredjeplass. Fjorårets oppstart på en stor El Ninjo ga, naturlig nok, en varmere november målt ved overflaten. 

De høye november-verdiene for global temperatur kom som en liten overraskelse hvis vi sammenlikner El Ninjo-årene 1998 og 2016, men det er klart at det rekordlave nivået for sjøisen både i nord og syd i høst må ha spilt inn på temperaturen i atmosfæren. Dessuten har ENSO-utviklingen høsten 2016 (La Nina? La Nada?) vært annerledes enn høsten 1998 (La Nina!).  

Men alt har en ende, og globalt temperatur-anomali for desember kommer nok til å bli et av de laveste i 2016. Men ikke lavere enn at 2016 nok cruiser inn til å bli det nye rekordåret både på den ene og den andre statstikken for globalt temperatur-anomali. 

Slik har forresten årets 11 første måneder plassert seg hos NASA GISS. Så får vi se om denne dataserien kommer til å fortsette, eller NASA GISS blir offer for endringer i NASA når ny amerikansk president tar over i januar. 

Mange rekordvarme måneder i 2016 hos NASA GISS. (Bilde: NASA GISS/Columbia Univ.)
Mange rekordvarme måneder i 2016 hos NASA GISS. (Bilde: NASA GISS/Columbia Univ.)

Fra japanske JMA meldes det at høstsesongen 2016 ble den nest varmeste som er registrert for global temperatur: 

Og så var høstsesongen 2016 unnagjort. Men hva blir riktig trendlinje for de neste hundre årene? (Bilde: JMA)
Og så var høstsesongen 2016 unnagjort. Men hva blir riktig trendlinje for de neste hundre årene? (Bilde: JMA)

Men sjøisen, ja. Ved inngangen til desember måned hadde også PIOMAS-kurven for anomaliet av sjøis-volumet i Arktis lagt seg rekordlavt:

Javel, nå er også sjøisens volum rekordlavt i Arktis. (Data fra PIOMAS, Univ Washington)
Javel, nå er også sjøisens volum rekordlavt i Arktis. (Data fra PIOMAS, Univ Washington)

Det går fortsatt tregt med gjenfrysingen i Hudson Bay og i Beringstredet. Slik så bildet av sjøiskonsentrasjonen ut 16 desember, i følge satellittene. Men det kommer vel til å lukke seg der innen nyttår ..?

Dagens iskart fra EUMETSAT. (Bilde: EUMETSAT osisaf.met.no)
Dagens iskart fra EUMETSAT. (Bilde: EUMETSAT osisaf.met.no)

ESAs CryoSat, som bruker radar-høydemåler til å beregne istykkelsen, synes også at det er litt stusselig der oppe i nord nå. Ikke mye tykk flerårsis å se, nei: 

ESAs CryoSat måler istykkelse nøyaktig rett under satellitten. Men man må måle over flere uker for å få dekket hele Polhavet, så dette er ikke et øyeblikksbilde. (Bilde: CPOM/ESA)
ESAs CryoSat måler istykkelse nøyaktig rett under satellitten. Men man må måle over flere uker for å få dekket hele Polhavet, så dette er ikke et øyeblikksbilde. (Bilde: CPOM/ESA)

Jeg har blitt skikkelig forkjølet, så dette får være nok for i dag. Irriterende. 

Ææætsjoo!