Ny sol, og fraktaler overalt

Kollegaer på Romsenteret som har bakgrunn fra solforskning, går rundt med digre smil om dagen. Bakgrunnen er selvsagt at de første bildene nå er sluppet fra NASAs formidable Solar Dynamics Observatory – solsatellitten som kommer til å drukne verdens solforskere og romværvarslere i en kontinuerlig datastrøm på hele 150 Mbit/s i mange år framover. Ja, det er nå man skulle vært solforsker – og sentralt plassert i teamet som sitter på datastrømmen fra SDO. Heldigvis er det folk på Blindern som er involvert der.

Det skjer ting på sola. Her formidlet av Solar Dynamics Observatory - SDO. (NASA).
Det skjer ting på sola. Her formidlet av Solar Dynamics Observatory - SDO. (NASA).

Live fra sola

Samtidig markerer SDO også overgangen til en ny tid: Nå har man passert det punktet hvor enkeltbilder kan formidle essensen fra målingene. Det er video (digital, selvsagt) som må til for å formidle hva SDO egentlig ser, for dette er nettopp et Solar DYNAMICS Observatory. Nå kan man sitte og se på sola slik som mennesker i årtusener har sittet foran peisen og sett flammer slikke opp og hele tiden danne nye mønstre. Sola som et gigantisk flammende bål. Akk ja, det er bra at vi befinner oss en astronomisk enhet unna.

Det er forresten et instrument som ”mangler” på SDO, nemlig et som kunne målt den totale strålingsenergien som når fram til jorda. For, som tidligere nevnt på bloggen, det er variasjonene der som man fortsatt ikke er helt enige om, og som blir et krangletema hver gang FNs klimapanel samles. Men det kommer snart flere satellitter som vil videreføre denne type kjedelige, men helt essensielle, målinger. Så får SDO ta hånd om resten av dynamikken, med utbrudd, flekker, fakler og protuberanser.

Varm luft, sent ismaksimum

Det er kanskje ikke solas skyld, men oppi alle vulkanbildene fra Island så har jeg faktisk glemt å formidle her på bloggen at mars 2010 var en historisk måned oppe i Arktis: Aldri i satellittmålingenes levetid har datoen for maksimal isutbredelse kommet så sent som i år. Toppen ble passert så sent som 31 mars. Samtidig var altså mars måned globalt sett den varmeste mars-måneden satellittene noen sinne har målt i jordas troposfære. Forstå det den som kan.

Rekord-sent ismaksimum i år i Arktis. Men nå er smeltingen omsider i gang. (PolarView).
Rekord-sent ismaksimum i år i Arktis. Men nå er smeltingen omsider i gang. (PolarView).

 

Heia Tromsø

Sola stod også i fokus nylig da et par norske forskere gikk til stormløp mot noen av Nicola Scafettas tidligere publikasjoner. Rypdal & Rypdal fra Tromsø leverte i Physics Review Letters nylig et heftig motbevis (”Testing Hypotheses about Sun-Climate Complexity Linking”) mot Scafettas påstander om en merkelig samvarians mellom utbrudd på sola (flares) og temperaturvariasjoner her nede på jorda. Rypdal’ene rullet ut meget tungt matematisk skyts i artikkelen, og det ser ut til at de på dette punktet har skutt ned Scafetta på en kompleks slagmark av selv-similaritet, brownske bevegelser og sannsynlighetsfordelinger.

Mandelbrots bok fra 1982 er selve klassikeren om fraktaler i naturen.
Mandelbrots bok fra 1982 er selve klassikeren om fraktaler i naturen.

 

Fraktaler

Det eneste ordet jeg savnet i artikkelen fra Tromsø, var ”fraktal”. For, som Kristoffer Rypdal sier på sin hjemmeside, hans favorittbok er Benoit Mandelbrots ”The Fractal Geometry of Nature” fra 1982. Og han var ikke den eneste som kastet seg over fraktalene og bøkene til Mandelbrot og Michael Barnsley (”Fractals Everywhere”, 1988) den gangen. ND-100 og ND-570 datamaskiner på FFI ble innimellom kjørt ganske hardt i de årene med å generere Mandelbrot-mengder og Julia-mengder. Den første lille fraktalen jeg selv beregnet og printet ut, står faktisk i glass og ramme nede i kjellerstua mi. Ikke at den er så stor eller fin, men den er nå liksom min da, og et hyggelig minne fra en inspirerende tid. Og i samme kjellerstue komponerte og spilte jeg inn sangen ”Fractals Everywhere” året etter at Barnsleys bok kom ut. Men ”been there” og ”done that” – så jeg gikk videre med satellittfjernmåling. Mens andre altså gravde seg faglig ned i de komplekse systemers dynamikk, og endte opp med et genuint norsk bidrag til forståelsen av klimaet, sola og jordas temperatur. Gratulerer.

Michael Barnsley ga ut boken "Fractals Everywhere" og startet firma på basis av sitt teorem.
Michael Barnsley ga ut boken "Fractals Everywhere" og startet firma på basis av sitt teorem.

Fraktaler overalt

Mitt første selvlagde fraktal-bilde. Mimre-mimre ...
Mitt første selvlagde fraktal-bilde. Mimre-mimre ...

Litt musikk hører med på denne bloggen. Og denne har dere neppe hørt før:

    You can see them in the clouds - you can see them in the trees
    You can see them in the woods - and in the leaves
    Way up in the mountain - you can find them there
    No matter where you look - you see fractals everywhere

(T. Wahl: “Fractals Everywhere”, 1989)

home.online.no/~tewah/Fractals_Everywhere.mp3

Dagens blogger i aksjon for mange år siden. FFI i bakgrunnen.
Dagens blogger i aksjon for mange år siden. FFI i bakgrunnen.

 

Og så videre …

Det er forresten en annen norsk kobling til fraktalenes verden, også. Professor Michael Barnsley i USA startet jo et firma (Iterated Systems) med norsk risiko-kapital, blant annet fra folk som hadde tjent gode penger på sine aksjer i Norsk Data. Og fra Iterated Systems går det en linje, via professorer i signalbehandling på NTNU, til det som ble firmaet Fast Search & Transfer. Men det er en annen historie, som andre nok kan fortelle bedre. Nå får vi se på noen flere NASA-bilder fra sola:

www.nasa.gov/mission_pages/sdo/main/index.html

 

Powered by Labrador CMS