Nye europeiske rom-planer i Napoli

Det var lenge drama på ESA-møtet i Napoli, men i løpet av siste formiddagen fant Europas romnasjoner omsider fram til felles standpunkter og budsjetter for veien videre.

En ny bærerakett (”Ariane-6”) skal studeres, med mest mulig synergi med videreutviklingen av det øvre trinnet på dagens Ariane-5. ESA skal fortsette bruken av sitt romlaboratorium Columbus på den internasjonale romstasjonen, og samarbeide med NASA om USAs nye romfarkost Orion. 

Forliket mellom de nokså motstridende tyske og de franske rom-synspunkter kostet penger, og i disse økonomisk trange tider lå det derfor noen ofre igjen på slagmarken: Noen europeisk månelanding synes ikke lengre i horisonten, ei heller et romværsamarbeid med Kina. Og bygging av nye grensesprengende satellitter innen jordobservasjon vil måtte gå med noe redusert tempo.

Også innen astronomi, solfysikk og planetsystemet må ESA gjennomgå sine planer, etter som det ikke ble enighet på ministermøtet om å inflasjonsjustere det obligatoriske vitenskapsprogrammet.

 

Storpolitikk og italiensk politi på alle gatehjørner - det var en interessant opplevelse å være deltaker på ESAs ministerkonferanse 2012. (Foto: T. Wahl)
Storpolitikk og italiensk politi på alle gatehjørner - det var en interessant opplevelse å være deltaker på ESAs ministerkonferanse 2012. (Foto: T. Wahl)

 

Så, var det noen gode nyheter - bortsett ifra at europeisk romvirksomhet ikke kollapset helt?

Javisst, utviklingen av neste generasjon polare værsatellitter ble nemlig fullfinansiert. MetOp Second Generation vil dermed kunne sikre oss bedre vær(varsel) fra rundt 2020 og til jeg nærmer meg 80 år. Og nye ESA-medlemsland som Polen og Romania er ivrige etter å bidra med sin rom-kompetanse.

Generelt kan man nok si at storpolitikk (bæreraketter og Romstasjonen) og samfunnsnytte (værsatellitter og navigasjon) ble prioritert framfor grunnforskning. Men akkurat det var knapt noen overraskelse. Industrielle hensyn veier tungt i ESA.

Norge la mye penger i potten på denne ESA-ministerkonferansen (vår prosentvise andel av Europas økonomi øker stadig), noe som vil sikre norske institutter og bedrifter mange interessante og gode oppgaver i årene framover. Vær, romvær, klima, AIS, arktisk navigasjon og maritim kommunikasjon er felter hvor Norge nok skal sette rom-spor etter seg i årene framover. I tillegg til kosmologi og solfysikk. 

Les mer om hvordan ESA ser på sitt nye budsjett her:

http://www.esa.int/esaCP/SEMMRH91M9H_index_0.html

ESAs faktaark om programmene: 

http://www.esa.int/SPECIALS/Ministerial_Council_2012/SEMUDI91M9H_0.html

 

Mer om klodens energi-budsjett

På flyet hjem leste jeg blant annet M. Wild et al: ”The global energy balance from a surface perspective” (Clim. Dyn. 2012). Dette er en artikkel med samme tematikk som Stephens et al. som jeg omtalte i forrige blogg. Og akkurat som Stephens et al, så legger denne artikkelen til grunn en netto energiubalanse på ca 0,6 W/m2 for de senere årene, samt et imponerende antall bakkemålinger av innkommende sol-lys og tilbakestrålt varmestråling fra atmosfæren. Sammen med en grundig gjennomgang av tallene fra klimamodellene som ble kjørt for IPCC5.  

I likhet med Stephens et al. konkluderer Wild et al. med at tilbakestrålt varmestråling er noe undervurdert i klimamodellene. Wild et al. mener også at gjennomsnittlig mengde sollys ved bakken er noe overvurdert i klimamodellene, men synes å støtte klimamodellenes (gjennomsnitts)tall på 85 W/m2 for latent varme som løftes opp i atmosfæren (mot 88 W/m2 hos Stephens et al).

Men det mest interessante er og blir klodens målte (fra ARGO-bøyene) ubalanse på 0,6 W/m2. Gjennomsnittet av tilsvarende energiubalanse i de mange klimamodellene som ble kjørt forut for IPCC5 er nemlig 1,0 W/m2 (mens median-verdien er 0,9 W/m2), ifølge Wild et al.

0,6 kontra 1,0 (eller 0,9) W/m2. Her ser vi altså at klimamodellene spår en noe raskere global oppvarming enn hva man faktisk måler i atmosfæren og i havet.

Man kan spekulere mye på hvorfor det er slik: Fins det en uforstått forsterkningsfaktor for solas variasjoner (slik danske Henrik Svensmark har påstått)? Blandes varme saktere ned i dyphavet enn hva klimamodellene har antatt (noe James Hansen har hintet om i en av sine nyere artikler)? Eller er det aerosolene som lurer oss?

Uansett – verden blir varmere. Men ikke fullt så raskt som i modellene, altså.

 

Oktober-temperaturen fra alle de fem globale måleseriene. Det ble en varm, men ikke rekordvarm oktober globalt. (Foto: (Data: UAH, RSS, NOAA, NASA, Hadley4. Grafikk: Climate4you))
Oktober-temperaturen fra alle de fem globale måleseriene. Det ble en varm, men ikke rekordvarm oktober globalt. (Foto: (Data: UAH, RSS, NOAA, NASA, Hadley4. Grafikk: Climate4you))

 

Alt i alt er det en meget interessant og lettlest artikkel som Wild et al. har skrevet – og den er åpent tilgjengelig på nettet:

http://link.springer.com/article/10.1007/s00382-012-1569-8

 

Oktober-tallene

Jada, jeg vet det – jeg bommet med min spådom om global varmerekord i oktober. Men hvordan skulle jeg kunne vite at ENSO-området slapp varmen allerede i september, for så å lagre varme i oktober? Uansett, det er blitt en temmelig varm høst, både i atmosfæren og i havoverflaten. 

 

NASA GISS snuste på den globale varmerekorden for oktober, men det holdt ikke helt. (Foto: (NASA GISS))
NASA GISS snuste på den globale varmerekorden for oktober, men det holdt ikke helt. (Foto: (NASA GISS))

 

For året så langt (januar – oktober), er plasseringene for ulike måleserier for global temperatur som følger:

  • UAH (satellitt): 9 / 34
  • RSS (satellitt): 11 / 34
  • NOAA (bakkenivå): 8 / 133
  • NASA (bakkenivå): 10 / 133
  • Værballonger:  10 / 55

2012 vil kanskje klare å klatre en plass eller to til i innspurten - men så er det slutt. Det er bare å forberede seg på at 2012 vil gå over i historien som et av de 10 varmeste årene - og som det varmeste La Nina-året som noen gang er målt.  

 

ENSO-verdien i Stillehavet vil holde seg hårfint over null utover vinteren, i flg modellen ESSIC ICM. NOAAs modell varsler derimot verdier under null. (Foto: (IRI / ESSIC ICM))
ENSO-verdien i Stillehavet vil holde seg hårfint over null utover vinteren, i flg modellen ESSIC ICM. NOAAs modell varsler derimot verdier under null. (Foto: (IRI / ESSIC ICM))

 

 

Sjøisens volum i Arktis var rekordlavt også i oktober, i følge PIOMAS. (Foto: (Polar Science Center, Univ Washington))
Sjøisens volum i Arktis var rekordlavt også i oktober, i følge PIOMAS. (Foto: (Polar Science Center, Univ Washington))

 

Jeg fikk forresten lest en del annet artig på toget og flyet hjemover fra Napoli også:

- Abdussamatovs artikkel om hvorfor solas tohundreårs syklus skal dra global temperatur kraftig nedover de kommende tiårene.

- Feulners artikkel om hvorfor de forutsetninger som Abdussamatov legger til grunn, ikke kan være riktige.

- Abreu et al. sin artikkel “Is there a planetary influence on solar activity?”

Mer om det neste uke, kanskje. 

 

God helg.