Det ser dårlig ut for Bangkok. Men det har vært gode dager for ESA og NASA: De to første europeiske Galileo-navigasjonssatellittene kom trygt opp i bane for en uke siden, og i går dro den neste generasjonen av amerikanske værsatellitter, NPP, til himmels.

NPP kommer til å bli en særdeles viktig satellitt også for norsk værvarsling, og for lange tidsrekker til klimaforskningen. Bakkestasjonen SvalSat ved Longyearbyen har selvsagt en sentral rolle i bakkesegmentet for NPP.

Dommens dag

For mange måneder siden kom jeg med den spådom/prognose her på bloggen, at tre års glidende middelverdi for global temperatur på Climate4you ville sette ny varmerekord i september. I går kom omsider de siste temperaturtallene (fra Hadley), så nå er det bare å felle dommen:

Kort sagt, så fikk jeg vel rett når det gjelder satellittmålingene i troposfæren, mens bakkemålingene havnet like under rekorden. Og samlet sett ble det en tangering.

Herfra vil nok kurven flate ut noen måneder. Hvorvidt gjennomsnitten vil falle igjen, avhenger av hvor sterk vinterens La Nina blir, og når neste El Ninjo kommer. Konklusjonen er uansett at global temperatur har flatet ut de senere årene. Klimatisk sett (30 års middel) blir det imidlertid stadig varmere med temperaturer på dette nivået. Og skulle vi får en El Ninjo nær solmax i 2013 eller 2014, så knuses alle tidligere varmerekorder. Tror jeg fortsatt.

Solstorm

Ca 80 personer hadde satt seg ned rundt det ovale bordet i møterommet i EU-hovedkvarteret i Brussel tirsdag, for å diskutere romvær og samfunnssikkerhet. Og ikke før hadde vi satt oss, så dundret en diger plasmasky fra sola inn i Jordas magnetfelt. Magnetfeltmålingene i Tromsø gikk i taket, og NASA meldte om nordlys så langt sør som i Huntsville, Alabama.

Så var vi kanskje døden nær der i EU-hovedkvarteret? Nei, vi merket ikke engang at det blinket i lyset. Men i mange land gjøres det nå utredninger om hva som vil skje med strømnettet dersom Jorda ikke bare treffes av en ”normal” romværstorm som tirsdagens, men av skikkelig ”ekstremromvær”. Noen satellitter kan bli ødelagt. Men verre er det om geomagnetisk induserte strømmer gjør at en rekke transformatorer i strømnettet brenner opp, og samfunnet kneler. Bevissthet om problemstillingen er viktig for enkle forebyggende tiltak. Men det er stor usikkerhet om hvor sterk solstorm man egentlig bør dimensjonere for, nå som alt er koblet sammen og mye styres via Internett.

Samfunnet var kanskje mer robust før, og manns minne er kort. Enten det nå gjelder romvær eller flom.

Flaggstenger og aerosoler

Den gamle flaggstanga på hytta falt for årets første høststorm. Vi hugget den grana i 1991, og jeg burde nok vært enda flinkere til å male den flaggstanga jevnlig. Men (klima-)saken er at den har holdt seg veldig hvit og fin med en malingskvett nå og da.

Jeg husker derimot at den forrige flaggstanga, som stod igjennom hele 1970-tallet, til stadighet var svært møkkete eller nedsotet på sør- og vestsiden. Et håndfast bevis for atskillig mer svovel og sot i den europeiske lufta før miljøbevisstheten for alvor fikk gjennomslag i politikken.

Hvor mye betød de skitne industriutslippene for nedkjølingen/utflatingen av global temperatur på 1960- og 1970-tallet? Noe må det ha vært, og i IPCC4 framholdes det som en helt sentral faktor. Men sola hadde også en ganske svak syklus på den tiden, og de som heier på de indre syklusene i klimasystemet har også et poeng. Det blir spennende å se hva IPCC5 vil konkludere om den saken. Men de kommer vel neppe til å bruke flaggstanga mi som proxy for aerosol-nivået …

Forresten, noen som har undersøkt hvor hvite flaggstengene i Kina er nå for tiden?

Berkeley Earth

De første resultatene fra den store Berkeley Earth studien av global temperatur har allerede vært debattert opp og ned på diverse internasjonale bloggsider. Og siden de målingene ikke primært er rom-relatert, så skal jeg ikke gjøre dem til noen hovedsak her.

Men heller ikke Berkeley-gjengen – som har analysert data fra hele 39 000 målestasjoner – klarer seg uten satellitter. De har nemlig brukt satellittbilder fra hele kloden for å forsikre seg om at de har funnet referanse-målestasjoner som garantert ikke står i urbane strøk. (Det kan bemerkes at også James Hansen og hans folk på NASA GISS bruker satellittbilder for å korrigere sine målestasjoner for effekten av såkalte ”Urban Heat Islands” - UHI).

Hva ble så dommen fra Berkeley Earth, etter at de har kontrollmålt GISS, NOAA og Hadley?

• Det har utvilsomt vært en reell global temperaturøkning på land siden bakkemålingene startet.
• GISS, NOAA og Hadley synes å ha håndtert UHI-problemet på en god måte.

Av de fire artiklene som Berkeley Earth nå har sendt til referee/publisering, ble jeg mest interessert i den om sykluser.

berkeleyearth.org/findings.php

Artikkelen er vinklet litt originalt, i og med at forfatterne i denne omgang bare ser på temperaturen målt på landjorda, ikke på havet. Men ok – det er jo på land folk bor.
Og så ser de på hvordan denne ”globale temperaturen målt på land” varierer i forhold til kjente sykluser som ENSO, PDO og AMO.

Konklusjonen er at ENSO og PDO på kort/mellomlang sikt gir lite utslag i global land-temperatur (litt opp her, litt ned der). Derimot er AMO mye tydeligere korrelert med global temperatur på land.

Ellers finner Berkely Earth en helt annen syklus som er statistisk signifikant. Den er  på 9,1 år  (+/- 0,4 år), og kan sannsynligvis tilskrives månen. Den er ikke av avgjørende betydning for klimaet på lang sikt, men den er der. Greit å vite. Og norske og russiske fiskeriforskere har egentlig visst det lenge, allerede.

Det kommer nok flere resultater fra Berkeley Earth etter hvert. De har nemlig mer enn nok data å tygge på. Men nå hastet det nok for dem å få publisert noe. For øvrig jublet nok IPCC-skolen noe mer enn CO2-skeptikerne over disse resultatene.

Regn, snø og grunnvann i havnivå-dataene

Debatten etter siste ukes blogg tydeliggjorde at jeg aldri har vist hvordan kurven for satellittmålt havnivå ”egentlig” ser ut – før man korrigerer den for midlere årstidsvariasjoner:

I et slikt kort perspektiv avhenger havnivået av en rekke faktorer:

• Termisk utvidelse av havvannet
• Is-smelting på land
• Endringer i grunnvann
• Oppdemming av elver
• Regn og snøfall

Ferske publikasjoner som jeg nylig har omtalt, sier at effektene av redusert grunnvann og økt oppdemming av elver, synes omtrent å ha utjevnet hverandre det siste tiåret.

Men når man har kraftige endringer i værtypene – som El Ninjo kontra La Nina, så har man store variasjoner både på sesong- og årsbasis i flere av disse parametrene. Så mye at både altimeter- og tyngdefeltsatellittene registrerer at vannmasser flytter seg rundt om på Jorda.