Opp- og nedturer

Da er cupmesterskapet i havn, stratocaster'n er satt tilbake i kjelleren etter romsenter-julebordet, og Sentinel-5P har levert flotte data etter at dens instrument for måling av luftforurensing ble satt i prøvedrift. Men samtidig har vi fortsatt bare fire norske AIS-satellitter i bane. Det skulle ha vært fem der oppe nå, men lille AISSat-3, som var med et tyvetalls andre satellitter på en Sojuz-rakett fra den nye russiske kosmodromen Vostochny langt øst i Sibir, kom aldri ordentlig opp i bane. Noe gikk galt under oppskytningen, med triste konsevenser for alle satellittene ombord, både store og små.

Jeg skal ikke spekulere her i hva som teknisk sett gikk galt - det vil etter hvert komme en rapport fra undersøkelseskommisjonen der borte. Men det minner oss nok en gang om at romvirksomheten har en betydelig risiko-faktor, siden bærerakettene opererer ganske nær grensen for hva fysikkens lover tillater.  

Men som sagt - ESAs pressekonferanse der de viste de første resultatene fra den nye Copernicus-satellitten Sentinel-5P, var en stor suksess og hyllest til flinke ingeniører. Og hovedinstrumentet TROPOMI ble tatt i bruk akkurat tildsnok til å samle data over den store vulkanen Mount Agung på Bali: 

Flotte data fra Sentinel-5P. Her er SO2-utslipp fra vulkanen Agung på Bali. (Bilde: ESA/DLR)

Mer om TROPOMI-instrumentet her: 

http://www.tropomi.eu/data-products/level-2-products

Global temperatur

Den siste oktober-verdien for global temperatur tikket som vanlig inn fra HadCRUT4, og med sjetteplass ble dette den laveste plasseringen blant måleseriene for (mer eller mindre) globalt temperaturanomali. Jeg tippet som kjent at HadCRUT4 ville ende et sted mellom femte- og syvendeplass i 2017, men sluttresultatet for året blir nok noe varmere enn som så. Vi får komme tilbake til forklaringen. 

Slik ser forresten kurven for HadCRUT4 ut nå, midlet over 132 måneder (11 år = en solflekksyklus):

Oppover går det, enn så lenge: HadCRUT4 globalt temperaturanomali midlet over 11 år (en solsyklus). (Bilde: Univ. York)

Vi ser at en rett linje ikke gir noen særlig god beskrivelse av dette datasettet. Og da gjenstår spørsmålet: Hva blir stigningstalllet for det 21. århundre?

Sjøisen

Det er sol og sommer på den sydlige halvkule, og sjøisen rundt Antarktis er råtten og full av hull. Og det digre hullet i isen i den atantiske sektoren, er nå snart historie: 

Sjøisen i Antarktis. (Bilde: JAXA-AMSR2/PolarView Univ Bremen)

Sjøisens utstrekning globalt er fortsatt den nest laveste som er registrert for denne datoen. Men det var altså enda mindre sjøis i fjor på denne tiden. 

God førjulstid til dere alle!

 

Powered by Labrador CMS