Oppgjørets time nærmer seg i nord
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Jeg kom kjørende gjennom Lillestrøm lørdag formiddag da bilradioen begynte å spille ”Woodpeckers From Space”. Og plutselig slo det meg at jeg hadde glemt å kjøpe det nyeste nummeret av det norske tidsskriftet ”Astronomi”. Full brems, inn på Narvesen, og nå har jeg tilbrakt en time i stolen på verandaen med sorte hull, universets tilblivelse, og de særdeles interessante kurvene som professor emeritus Jan-Erik Solheim presenterer i bladet.

Sol og klima
Solheim har påvist at for norske målestasjoner er det ”… en klar sammenheng mellom lengden av en solflekkperiode og temperaturen i den neste perioden”. Han snakker videre om teorien om sola, kosmisk stråling og påvirkning på lave skyer og klimaet.
Solheim burde vel også drøftet om solas innvirkning på oss her oppe i nord kanskje kommer noe sent på grunn av havstrømmenes treghet. Men det viser noe av kompleksiteten i utforskningen av solas påvirkning på klimaet - effekten kan komme på ulike tidspunkter ved henholdsvis ekvator og polarsirkelen. Uansett – det var et originalt datasett og veldig interessant lesing. Så får vi se om vi går ti kaldere år i møte her oppe i furet værbitt. Solheims kurver indikerer det.

Drivisen
Ellers nærmer det seg oppgjørets time når det gjelder drivisen i Arktis. Polargruppen ved University of Washington har fått mye kjeft der ute i blogosfæren for at de har påstått i hele år at volumet av drivisen i nord er dramatisk lavt, også sett i forhold til rekordåret 2007. Dette har tilsynelatende hengt dårlig sammen med at arealet av årets isdekke ikke er tilsvarende lavt. Men vi skal ikke avskrive professorene og datamaskinene i Seattle enda. Det er tydelig på satellittbildene nå at det er store områder med ganske lite is oppe i Polhavet. Dersom det setter inn med vind fra de ”riktige” retningene, så kan nok isen fort bli komprimert så mye at areal-rekorden fra 2007 kan bli truet. Det vil i så fall være litt av en seier for modellfolket over der på den amerikanske vestkysten. Svaret får vi om en måneds tid.

1998 vs. 2010
Når det gjelder global temperatur i atmosfæren, så minner jeg bare om forutsetningen for den store kampen mellom 1998 og 2010. Dette er første gang på lenge at man kan sammenlikne to enkeltår direkte under ganske like forutsetninger, fordi:
- Både 1998 og 2010 er El Ninjo-år.
- Både 1998 og 2010 er helt i starten av en ny solflekksyklus.
I følge modellene som ble kjørt for FNs klimapanel (IPCC4), så skal temperaturen stige med ca 0.2 grader pr tiår. Så det stilles store forventninger til 2010 …
I analysen må man selvsagt korrrigere for at årets El Ninjo ikke er like sterk som den i 1998, og at siste solminimum har vært noe lavere enn det forrige.
Hva blir da konklusjonen? Jeg skal felle min dom når desember-tallene fra satellittene er i hus. Leserne oppfordres til å foreslå hva korreksjonene for forskjellene i El Ninjo og solminimum bør være.
Grønland
Og eller? Jo, det blir særdeles spennende å se smeltetallene fra breene på Grønland i 2010. Satellittmålt temperatur i havoverflaten på de kanter viser veldig mye varmere vann enn normalt nå.
Og ja - jeg har registrert at det er en rekordkald vinter i Argentina.

Forresten - når det gjelder ”Woodpeckers from Space” – jeg tror Norge var det eneste landet i verden hvor den sangen nådde førsteplassen på hitlistene midt på 1980-tallet. Men så har jo både Frank Zappa og Leonard Cohen også toppet salgslistene her. Utlendingene synes nok vi er litt sære …