Oppover går det (tror jeg)

Vi har blitt vant til at satellitter tar bilder av Jorda. Men at de tar selvportrett med Jorda i bakgrunnen, er litt uvant. Uansett, slik så det ut da ESAs radarsatellitt Sentinel-1A sjekket at solpaneler og radarantenne var trygt foldet ut for noen dager siden:

 

Sentinel-1A i bane, med det ene solpanelet i øvre del av bildet. Nederst ses oversiden av radarantennen. I bakgrunnen ses en ganske kjent planet. (Foto: (ESA))
Sentinel-1A i bane, med det ene solpanelet i øvre del av bildet. Nederst ses oversiden av radarantennen. I bakgrunnen ses en ganske kjent planet. (Foto: (ESA))

 

Det må sies at i årene framover er det radarantennen som skal ta bildene. Men en fin start var det.

De første dagene i bane var imidlertid ikke uten drama for Sentinel-1A. Allerede før satellitten hadde fullført de innledende operasjonene, kom det nemlig melding om en mulig kollisjonsfare med en NASA-satellitt (ACRIMSAT) som ikke har mer drivstoff til å manøvrere. Varslet avstand 20 meter! 

Det første operatørene ved ESAs operasjonssenter ESOC i Darmstadt måtte gjøre så snart Sentinel-1A kunne styres, var derfor å forandre banen litt. Det gikk bra, og både Svalbard og Troll var involvert i operasjonen. 

 

Utbrudd eller ikke?

En av anvendelsene som Sentinel-1-satellittene skal brukes til, er overvåkning av vulkaner. Med interferometri-teknikken kan man nemlig måle endringer på millimeter og centimeter-nivå i fjellsiden. Det vil si at man kan måle ukentlig hvordan fjellsiden langsomt deformeres, som en mulig indikasjon på kommende utbrudd. 

Som vanlig har noen forskere allerede tyvstartet. I en artikkel fra Biggs et al (2014) kan man se følgende tabell, basert på erfaring fra tidligere radarsatellitter: 

 

Kan man varsle vulkanutbrudd fra satellittbilder? Ikke alltid, men det hjelper med radarsatellittmålinger. (Foto: (Biggs et al., Nature Communications, 2014))
Kan man varsle vulkanutbrudd fra satellittbilder? Ikke alltid, men det hjelper med radarsatellittmålinger. (Foto: (Biggs et al., Nature Communications, 2014))

 

Utslippsbane og følsomhet

Det har vært en del reaksjoner på rapporten fra IPCC WG2 i kommentarfeltet her på bloggen. For perioden Long-term (2080-2100) opererer rapporten med to scenarier: 2 grader varmere og 4 grader varmere. Noen av leserne har stilt spørsmål ved om om 4-graders scenariet i det hele tatt er teknisk mulig, i lys av de nyeste publikasjonene om transient klimarespons (TCR) og klimafølsomhet (ECS). 

De nyeste resultatene om transient klimarespons kan sammenfattes i figuren nedenfor. Estimatene fra Otto et al. (2013) og Skeie et al (2014) ligger omtrent der hvor den grønne kurven er. De røde kurvene (heltrukket og stiplet) er fra Shindell (2014). IPCC5-estimatet for TCR er også angitt i figuren.

 

Sannsynlighetsfordelinger for transient klimarespons (TCR) fra noen nyere publikasjoner. Estimatet fra IPCC5 er også tegnet inn. (Foto: (Shindell, Nature Climate Change, 2014))
Sannsynlighetsfordelinger for transient klimarespons (TCR) fra noen nyere publikasjoner. Estimatet fra IPCC5 er også tegnet inn. (Foto: (Shindell, Nature Climate Change, 2014))

 

Vi ser at en transient klimarespons på 2 grader fortsatt er (såvidt) innenfor hva de nyeste publikasjonene holder som mulig, i lys av de observasjoner som er gjort.

Hva så med utslippene? Man må huske at den heftigste utslippsbanen som er benyttet i IPCC5 - kalt RCP8.5 - foreskriver en jevn økning av strålingspådrivet gjennom hele århundret. Det betyr kraftig vekst i utslippene i mange tiår framover. Figuren under viser typisk forløp for CO2-innhold og metan-innhold i atmosfæren i dette ekstreme scenariet (blå kurve). Det skal visstnok være nok kjent fossilt brensel i verden til at dette scenariet er tenkelig - i prinsippet.  

 

Atmosfærens innhold av CO2 og metan for de fire forskjellige utslippsbanene som er benyttet i IPCC5. Den blå kurven er RCP8.5. (Foto: (Lastet ned fra www.skepticalscience.com))
Atmosfærens innhold av CO2 og metan for de fire forskjellige utslippsbanene som er benyttet i IPCC5. Den blå kurven er RCP8.5. (Foto: (Lastet ned fra www.skepticalscience.com))

 

Konklusjonen her må bli at med TCR = 2 grader og en økning i pådrivet tilsvarende RCP8.5 kan et scenario på 4 grader global temperaturøkning innen år 2100 fortsatt være mulig. Men jeg ser det ikke som en særlig sannsynlig verden allerede i 2080 - 2100.  

 

ENSO

Så over til det dramaet som utspiller seg foran øyenene våre her og nå. De nyeste sesongvarslene gir nå mer enn 60 % sannsynlighet for en El Ninjo i høst. Det gjenstår å se om det blir en full El Ninjo og hvor sterk den blir, men global temperatur er nok uansett dømt til å klatre oppover gjennom sommeren og høsten. 

Som et lite hint kan nevnes at den nyeste rapporten fra NOAA fastslår at den varmemengden i havet som ble målt i ekvatorbeltet øst for datolinjen i mars, var den høyeste som noen gang er målt.

 

Rekordmye varme nå like under havoverflaten langs ekvator øst for datolinjen. Men hva vil skje i overflaten og i atmosfæren utover året? (Foto: (NOAA))
Rekordmye varme nå like under havoverflaten langs ekvator øst for datolinjen. Men hva vil skje i overflaten og i atmosfæren utover året? (Foto: (NOAA))

 

http://www.cpc.ncep.noaa.gov/products/analysis_monitoring/enso_advisory/ensodisc.pdf

 

Slik var satellittmålt havoverflatetemperatur i Stillehavet og rundt Australia 10. april:

 

Satellittmålt havoverflatetemperatur 10. april. (Foto: (NOAA))
Satellittmålt havoverflatetemperatur 10. april. (Foto: (NOAA))

 

Vi vet at havoverflaten nå buler opp i ENSO-området. Normalt skal også globalt havnivå stige i denne fasen av en El Ninjo. De mest presise satellittmålingenene av globalt havnivå kommer alltid et par måneder i etterkant. I denne kurven, som er oppdatert til januar, kan vi såvidt se at noe er på gang:

 

Globalt havnivå fra 2005 til januar 2014. Noe er på gang i Stillehavet. Hvor høyt vil denne kurven gå når vi også får verdiene fra februar, mars og april? (Foto: (AVISO))
Globalt havnivå fra 2005 til januar 2014. Noe er på gang i Stillehavet. Hvor høyt vil denne kurven gå når vi også får verdiene fra februar, mars og april? (Foto: (AVISO))

 

 

Jeg skal benytte påsken til å gruble litt over hva dette kommer til å bety for global temperatur i 2014 og 2015. Oppdaterte tips kommer i neste blogg. 

 

Satellittmålt global temperatur (avvik fra normalen) i nedre troposfære er nå klar for en rask opptur. Det gjelder både månedsverdiene og den løpende tre års middelverdien. (Foto: (Data: UAH. Grafikk: Climate4you))
Satellittmålt global temperatur (avvik fra normalen) i nedre troposfære er nå klar for en rask opptur. Det gjelder både månedsverdiene og den løpende tre års middelverdien. (Foto: (Data: UAH. Grafikk: Climate4you))

 

Sjøisen

Jeg synes fortsatt at 2014 minner mye om 2012 her i nord. I så fall blir det en spennende smelte-sommer i Arktis:

 

Sjøisdekningen i Arktis, oppdatert 11. april. (Foto: (EUMETSAT osisaf.met.no))
Sjøisdekningen i Arktis, oppdatert 11. april. (Foto: (EUMETSAT osisaf.met.no))

 

 

 God påske.