På flytur med Science

Så er det på'n igjen med ny blogg, etter at både LSK og Nederland har tatt greie seire på fotballbanen, mens det “bare” ble andreplass til Magnus Carlsen i sjakkturneringen denne gangen. 

Vi starter med sjøis-resultatene for mai måned. Når det gjelder isutbredelsen i Arktis, så la den seg pent på trendlinjen:

 

Sjøisen i Arktis la seg pent på den synkende trendlinjen i mai. (Enheten her er prosentvis endring) (Foto: (NSIDC))
Sjøisen i Arktis la seg pent på den synkende trendlinjen i mai. (Enheten her er prosentvis endring) (Foto: (NSIDC))

 

Og når det gjelder Antarktis, så kan vi notere nok en måneds-maksimumsrekord. Hvor skal dette ende?

 

Det ble en solid ny mai-rekord for sjøisens utstrekning i Antarktis. (Foto: (NSIDC))
Det ble en solid ny mai-rekord for sjøisens utstrekning i Antarktis. (Foto: (NSIDC))

 

Tilbake til Arktis, slik ser sjøis-kurven der ut i dag: 

 

Sjøisen i Arktis har gjort et valg: 2014 ser nå ut til å følge 2007 i stedet for 2012. (Foto: (EUMETSAT osisaf.met.no))
Sjøisen i Arktis har gjort et valg: 2014 ser nå ut til å følge 2007 i stedet for 2012. (Foto: (EUMETSAT osisaf.met.no))

 

 

Endringer på gang i nedre troposfære hos UAH

Global temperatur i nedre troposfære hadde sin tredje varmeste mai-måned, i følge satellittmålingene som beregnes ved University of Alabama i Huntsville (UAH): 

 

Satellittmålt temperatur i nedre troposfære. (Foto: (UAH))
Satellittmålt temperatur i nedre troposfære. (Foto: (UAH))

 

Her må det imidlertid nevnes at Roy Spencer nylig røpet at i den neste versjonen av UAH-algoritmen (som nå er i testkjøring), så kommer temperaturavviket de siste 10-15 årene til å bli litt mindre enn i dagens versjon. Det har etter hvert blitt et betydelig sprik mellom hva algoritmene fra henholdsvis UAH og RSS gir for temperaturen i nedre troposfære, og de to vil trolig nærme seg hverandre noe i neste versjon.

En nedjustering hos UAH vil også kunne få betydning for den nye globale temperaturserien fra Cowtan & Way. De benytter som kjent verdier fra UAH til å utvide dekningsområdet for den bakkenivå-baserte temperaturserien fra HadCRUT4. Mer om dette når neste versjon av UAH-algoritmen foreligger offentlig. 

 

Grønland

På Grønland har smeltingen startet ganske friskt i år:

 

Denne kurven viser prosentandelen av iskappen på Grønland hvor satellittene har registrert smelting i overflaten. (Foto: (NSIDC / T Mote, Univ Georgia))
Denne kurven viser prosentandelen av iskappen på Grønland hvor satellittene har registrert smelting i overflaten. (Foto: (NSIDC / T Mote, Univ Georgia))

 

Badetemperaturen

Temperaturen i havoverflaten viser fortsatt spor av det som kanskje skal bli en liten El Ninjo. Dessuten er det svært varmt i vannet utenfor kysten av Sør-Norge nå:

 

Satellittmålt temperatur (avvik fra normalen) i havoverflaten 12. juni. (Foto: (NOAA))
Satellittmålt temperatur (avvik fra normalen) i havoverflaten 12. juni. (Foto: (NOAA))

 

Dypdykk i Science

Jeg var på Andøya tidligere denne uken, og på flyet satt jeg og leste i papirversjonen av Science (16. mai). Mye interessant.

Artikkelen “Oxidation Products of Biogenic Emissions Contribute to Nucleation of Atmospheric Particles” er skrevet av F. Riccobono og 54 andre forfattere. Dette er en ny artikkel fra CLOUD-eksperimentet på CERN, der man under meget rendyrkete lab-forhold tester ut hvordan skyer egentlig dannes. I dette tilfellet er det kombinasjonen av svovelsyre (H2SO4) og stoffer som utskilles fra planter og trær som er påvist å være meget potente til å danne kondensasjonskjerner som vanndampen kan bygge videre på. Forsøkene ble gjort både uten “kosmisk stråling”, med et strålingsnivå som typisk forekommer nær bakken, og med et strålingsnivå tilsvarende hva man finner høyt oppe i troposfæren. 

Slik jeg leser artikkelen, så mener man her å ha påvist en av de viktigste årsakene til at det lett danner seg skyer over skogsområder om sommeren. Samtidig indikerer resultatene også i denne artikkelen at den type variasjoner i kosmisk stråling som man får p.g.a. varierende solaktivitet, ikke gir noe vesentlig endring i dannelsen av skyer over land. Jorda selv synes å lage nok kondensasjonskjerner her.

 

Den andre artikkelen som jeg leste med stor interesse i dette nummeret av Science, var Joughin, Smith & Medley: “Marine Ice Sheet Collapse Potentially Under Way for the Twaites Glacier Basin, West Antarctica”. Det har vært hylt og skreket mye om denne artikkelen de siste ukene p.g.a. ordet “kollaps”, men jeg opplevde den faktisk som ganske balansert (hvilket artikler bør være i Science). Det er påvist at breen krymper, og ankringspunktet vil etter hvert måtte trekke seg tilbake fra en “åskant” 600 meter under havnivå til et område innenfor som ligger mer enn 1200 m under havnivå. Dette vil i følge læreboka og modellene føre til en betydelig akselerasjon - en kollaps på fagspråket for isbreer. Men det går sakte - det neste hundreåret vil bidraget til havnivåstigningen bare være ca 0,25 millimeter årlig som i dag. Deretter vil prosessen akselerere, med årlige bidra til globalt havnivå på mer enn 1 millimeter.

Forfatterne har sett på effekten av mer snøfall på breen i en varmere verden, men har ikke koblet bremodellen inn i en global hav/klimamodell. Det står på ønskelista.  

 

Og ellers?

Det har, naturlig nok, blitt mye mindre snø i fjellet siden sist jeg viste satellittbilde fra Valdresflya. Fine farger nå:

 

Sognefjellet og Valdresflya sett fra NASAs satellitt Aqua på en nesten skyfri passering fredag 13. juni. (Foto: (NASA Aqua MODIS))
Sognefjellet og Valdresflya sett fra NASAs satellitt Aqua på en nesten skyfri passering fredag 13. juni. (Foto: (NASA Aqua MODIS))

 

God helg.