På stigende kurve

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Togtrafikken gjennom Oslo er ikke god om dagen. Derfor har det blitt mye bilkjøring til og fra jobb denne uken. Resultatet er merkbart: 2 x 30 minutter mindre lesing av vitenskapelige artikler daglig. Men desto mer lytting til gamle CD'er i bilen. For eksempel Richard & Linda Thompson. Engelsk folk-rock på sitt beste fra 1970- og 1980-tallet, med en glassklar lyd i Stratocaster'n. Mmmm

 

Kurvene som stiger

Nino3.4 indeksen var siste uken i oppe i +0,68, altså godt over grensen til El Ninjo. Så spørs det hvor lenge Stillehavet og Verden blir værende der oppe. Modellene antyder nå at denne Ninjoen kommer til å bli både høy og lang på en gang. 

 

Stigende kurve 1: Stadig varmere overflatevann i Nino34-området i Stillehavet. (Foto: (Australias meteorologiske byrå))

 

Med omslaget til positiv ENSO i Stillehavet har også globalt havnivå krabbet raskt oppover til nye høyder. Trenden på 3,1 millimeter pr år er nå re-etablert. Og så er spørsmålet hvor denne viktige kurven skal gå videre? 

 

Stigende kurve nr 2: Globalt havnivå målt fra altimetersatellitter. Mørk blå kurve er løpende 3-måneders middelverdi. (Foto: (CSIRO))

 

Når vi snakker om havnivåstigning: Jeg har i disse blogg-årene vært nokså kritisk til de semi-empiriske havnivåmodellene fra Rahmstorf & Co, som tidligere har varslet stigning langt over 1 meter innen år 2100. I en ny artikkel har semi-empirikerne roet seg litt - i hvert fall er ikke 1-meteren i år 2100 like selvsagt.

Men at havnivåstigningen vil akselerere med de CO2-utslippene man ser konturene av i dag, det er Schaeffer, Hare, Rahmstorf og Vermeer ikke i tvil om i sin ferske artikkel i Nature Climate Change. 

 

Stigende kurve nr 3: Havnivå-prognose fram til år 2300 for ulike utslipps-scenarier. (Foto: (Fra Schaeffer et al 2012))

 

 

Et moment å merke seg her, er at hvis global temperatur etter hvert flater ut og stabiliseres på det erklærte målet (faregrensen) to grader over før-industrielt nivå, så vil 1-meteren for havet nås noen år etter 2100. 

De semi-empiriske modellene ligger fortsatt betydelig høyere enn hva de mest avanserte dynamiske modellene for isen og havet gir. Det blir spennende å se hva slags modeller IPCC5 vil velge å legge mest vekt på. Uansett synes 1-meteren stadig fjernere så lenge satellittmålt trend fortsatt bare er ca 3 mm i året. 

 

Temperaturens trappetrinn

Hva så med global temperatur? I IPCC4 gikk man jo ut med den berømte, og konkrete, prognosen på 0,2 grader pr tiår i temperaturøkning for de neste to tiårene. Mange av oss har svingt øksa over den prognosen siden, for jammen har det gått smått med stigningen siden 2007. Og det lå jo ikke noen svekket sol i modellene den gangen, heller. 

Nå må det i rettferdighetens navn sies at noen endelig dom over en prognose som uttaler seg på 10-20 års sikt ikke kan eller bør felles etter bare 5 år. Og modellene er forfinet i årene etter IPCC4.

De foreløpige resultater som nå dukker opp i artikler, foredrag og blogger rundt om i verden, tyder imidlertid på at modellene som de siste årene er kjørt for IPCC5, fastholder at global temperatur skal fortsette å stige med ca 0,2 grader pr tiår framover.

I så fall må den kommende El Ninjo virkelig levere varene for 2012-2013 hvis dette ikke skal bli for pinlig. 

 

Stigende kurve nr 4: Global temperatur (Hadley) midlet for hvert tiår. Det er 0,2 grader pr linje i denne figuren. Hvor havner det tiåret vi nå er inne i? Litt tidlig å felle dommen, kanskje. (Foto: (Tom Quirk, Asia-Pacific Journ Atm Sci, 2012))

 

Litt ironisk dette: Når IPCC5 Physical Science Basis utkommer neste høst, vil rapporten måtte forklare overbevisende hvorfor global temperatur økte så lite i årene 2006-2011. 2011 er nemlig det siste hele året man kan ha med statistikk fra i vitenskapelige artikler publisert innen fristen for bruk i IPCC5. Så vi må forvente et betydelig fokus på en svekket sol og naturlige havsykluser i IPCC5. 

 

Der var Hadley på plass også, så nå er mai måned komplett. Her er alle fem temperaturkurvene samlet. Og herfra går det nok oppover - men hvor raskt? (Foto: (Data: UAH, RSS, NASA, NOAA, Hadley. Grafikk: Climate4you))

 

Og samtidig vil det trolig settes nye globale temperaturrekorder rett utenfor vinduet når IPCC5 legges fram. Men de målingene kommer ikke før i IPCC6 om mange år.

Men gjett om temperatur, is og havnivå i 2012-2013 kommer til å bli heftig omtalt av pressetalsmenn, journalister og bloggere når IPCC AR5 Physical Science Basis legges fram høsten om et drøyt år …

 

Noen fine bilder med is

Først en tur til Eirik Raudes gamle gård på Grønland: 

 

Brattahlid og omegn, sett fra satellitt 26 juni. (Foto: (NASA Aqua MODIS))

 

Og så til en noe mindre isbre her hjemme:

 

Vi begynner å skimte selve Jostedalsbreen nå, etter hvert som snøen smelter i terrenget rundt omkring. Dette bildet er tatt 27. juni. (Foto: (NASA Terra MODIS))

 

Til slutt en synkende kurve: Det er mulig at vi får en ny minimumsrekord for sjøisens utbredelse i juni måned. Og jeg vil ikke bli overrasket dersom det også blir et nytt minimum for juni-sjøis-volumet i Arktis.  

 

Lite sjøis i Arktis nå. Det kan bli ny rekord for juni. (Foto: (DMI, basert på EUMETSAT osisaf.met.no))

 

God helg, uansett hvordan været er der hvor blogger leses.  

Powered by Labrador CMS