På vei inn i et kaldt 2011

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Jeg hadde tenkt å ta et par blogg-frie uker nå på nyåret. Men så satt jeg der på hytta 2. nyttårsdag: Isen og snøen lå så hvit og fin over hele Øyeren, og sola hang lavt på himmelen i syd og strålte lys og varme. Sola ja – hva med den? Jo, der skjer det saker og ting …

Syklus 24 - en pinglete sak

Solfolkene ved NASAs Marshall Space Flight Center (MSFC) i Huntsville, Alabama, har nylig kommet med en (nesten) definitiv prognose for den nye solflekksyklusen vi nå er inne i (syklus nr 24): Den blir meget svak, og vil toppe seg i juni 2013 med et solflekktall på bare 64, ca halvparten av hva forrige syklus (nr 23) nådde like etter årtusenskiftet.

NASAs nyeste prognose for den nye solflekksyklusen. (Hathaway/NASA/MSFC)

solarscience.msfc.nasa.gov/predict.shtml

Dette er godt nytt for mange satellitteiere. Ikke bare fordi sjansen for å bli ”grillet” av farlige solstormer reduseres, men også fordi luftmotstanden vil holde seg lav. Satellittene i lav jordbane ”synker” dermed saktere. Og for de satellittene som har rakettmotor for å korrigere sine baner, vil drivstoffet vare lengre enn planlagt.

Godt nytt for GOCE

Ingen satellitt merker dette bedre enn Europas tyngdefeltforskningssatellitt GOCE, som går nærmere Jorda enn alle andre satellitter (også nærmere enn Romstasjonen). Flere år med lav UV-stråling fra Sola har gjort Jordas atmosfære meget tynn der oppe. GOCE får dermed flere år i bane, til glede for alle som trenger et supernøyaktig tyngdefelt i bunn for sin forskning. Og kanskje vil GOCE fly lenge nok til at satellitten også vil kunne bidra til å vise endringer i tyngdefeltet over tid. I utgangspunktet ville alle vært fornøyd dersom GOCE-dataene ble midlet sammen til et ”Tyngdefelt 2010”, men her kan det være mer geofysikk å hente nå …

Sol og klima - igjen

Ifølge forskerne på MSFC er det først etter ca 3 år i den nye solsyklusen at man kan si ganske nøyaktig hvor intens den blir. Men det fins en del andre astronomer og solforskere der ute, som påstår at de kan si lang tid i forveien når en slik svak solsyklus vil komme. De mener nemlig at veksling mellom sterke og svake solsykluser er knyttet til de store planetenes bevegelser rundt sola. Denne gjengen har lenge varslet at vi nå trer inn i et nytt minimum. De har også laget prognoser for flere hundre år framover som etter hvert kan bli testet. Den (eventuelle) underliggende fysikken er fortsatt ikke godt forstått, bortsett fra at det er lett å regne på planetenes innbyrdes posisjoner og solas varierende avstand fra solsystemets massemiddelpunkt.

Det faktum at alle nå er enige om at vi får en (eller to?) meget svake solflekksykluser, vekker selvsagt til live den ”klassiske” diskusjonen i klimadebatten:

  • Fikk CO2 for mye av æren for de siste 50 årenes oppvarming i IPCC4-rapporten?
  • Vil en slapp solsyklus (eller to) holde igjen videre global oppvarming?

Hvis man tar planet/sol-prognosene på alvor, så er det verdt å merke seg at de ikke varsler noen nye slike svake solsykluser i andre halvdel av 2000-tallet. Så det er nok like greit å forberede seg på å kutte litt i CO2-utslippene …?

Og for å forvirre enda mer – Sola valgte å hilse det nye året velkommen ved å vise fram en rekke nye solflekker. Ta en titt selv på nett-sidene til SOHO:

soho.esac.esa.int/

SCRC

Nei, spørsmålet om Sola vs. CO2 er nok ikke på noen måte over, og vil bli et viktig tema for FNs nye klimapanel IPCC5. Rett før jul meldte forresten NASA og University of Colorado (Boulder) at de går sammen om å etablere et nytt forskningssenter for studier av Solas virkning på klimaet her på Jorda. Det nye felles Sun-Climate Research Center (SCRC) skal:

  • ”Fremme studier som besvarer nøkkelspørsmål om … hvordan Jordas atmosfære reagerer på sol-variasjoner”, fordi
  • ”Dette er spesielt viktig når vi nå prøver å kvantifisere den menneskeskapte innvirkningen på klimaet”.

 

Rekordlite is i Hudson Bay og Hudson Strait 1. januar 2011. (PolarView/Univ i Bremen)

Rekordlite is ved årsskiftet

Ellers har jeg i løpet av romjula bladd meg gjennom diverse årganger av Cryosphere Today for å se eldre satellittbilder av isen i Hudson Bay og Hudson Strait. Det ser ut til at årets vinter der er helt unik. Det har aldri vært tilnærmelsesvis så isfritt over there ved nyttårstid så lenge satellittene har målt (hvordan det var på 1930-tallet får andre uttale seg om …).

 

Mediakjendisen La Nina

Det er ikke ofte man hører La Nina nevnt på nyhetene, men dette naturfenomenet som iflg NRK Radio lager flom av ”bibelske proporsjoner” øst i Australia, er blitt litt av en mediakjendis siste uke. Så hvor sterk er årets La Nina? Sterkere enn vinteren 2007/2008, og sterkere enn i 1998-1999. Men La Nina’en i 1988/1989 var faktisk sterkere, iflg ONI-indeksen.

Her er den mye omtalte La Nina, sett med altimeter (høydemåler) fra satellitt. Blått = lavt havnivå = kaldt vann. (CNES/CLS)

 

2011 - et (relativt) kaldt år

Uansett, det blir spennende å se hvor langt ned kombinasjonen av årets kalde La Nina og en slapp sol vil klare å dra den globale gjennomsnittstemperaturen for 2011. Skal vi tippe på en plass mellom 10 og 15 på listen over de varmeste årene? Godt nytt år. 
 

Powered by Labrador CMS