Det er mye som skjer, og mer blir det. Dette blir litt av en høst, både langt der ute og her nede på Jorda.

Dvergplaneten

NASAs New Horizons er nå på vei bort fra Pluto. Men romsondens datamaskin  er fortsatt fullstappet med observasjoner som ble gjort under passeringen av dvergplaneten, men som enda ikke er sendt tilbake til Jorda. Nedlastingen av disse dataene vil pågå i flere måneder. Vi kan derfor forvente flere stilige bilder fra Pluto, og mer info om romfysiske målinger som ble gjort der.

At Pluto har en atmosfære, har NASA allerede sikret et synlig bevis for:

Kometen

Allerede 13. august vil kometen med det vanskelige navnet passere sitt perihel-punkt, altså minste avstand til sola. Og med på lasset følger også ESAs romsonde Rosetta og den lille landeren Philae. Kometen blir stadig mer aktiv i varmen fra sola, men så veldig dramatisk er det ikke der. Kometen vil passere i en avstand fra sola som ligger litt utenfor jordbanen. Ikke så veldig nærme sola, altså.

Det er fortsatt liv i landeren Philae, men den får ikke ”snakket” så ofte med moderskipet Rosetta. Avlesinger av strømmen fra solpanelene tyder på at landeren har snudd litt på seg. Man vet ikke hvorfor – kanskje har det vært en utblåsning like ved, eller kanskje har bakken gitt litt etter ved et av beina? Vi får håpe at det kommer mer in-situ data fra kometens overflate de nærmeste månedene.

El Ninjoen

I Stillehavet er spenningen knyttet til El Ninjo, som vil ha konsekvenser både når det gjelder tørke (Australia), etterlengtet regn (California), jordskred (Sør-Amerika) og fiske (Peru). Den nyeste kelvinbølgen har nå pumpet varmeinnholdet i øvre del av havet der opp til nivåer man ikke har sett siden høsten 1997. Denne kelvinbølgen vil etter hvert passere Galapagos (med forventet høy vannstand der) og skvulpe inn mot kysten av Peru, Columbia og Equador i september.

Og så er det store spørsmålet: Vil det komme enda en kelvinbølge, som vil treffe Sør-Amerika på slutten av året? I så fall kommer denne El Ninjoen trolig til å matche den som var i 1997/1998. Svaret på dette spørsmålet vil vi nok se først i værprognosen for Madden-Julian-oscillasjonen (MJO). Dersom MJO i august-september velger å ta enda en runde gjennom det Indiske hav, det Maritime kontinent og inn i vestlige Stillehavet, så vil det komme nye tyfoner i Sørøst-Asia, og en ny kelvinbølge med kurs for Sør-Amerika. I disse dager virrer MJO retningsløst rundt med lav amplitude. Naturen holder altså kortene tett – men spenningen utløses i høst.

Sjøisen

Det gikk usedvanlig tregt med smeltingen av sjøisen i Hudson Bay i år. Men isen der var uansett ”dødsdømt”, og nå som den er borte har plutselig isutbredelsen i Arktis falt til en ganske lav verdi. Hvor langt vil den falle videre, og vil både Nordøst- og Nordvestpassasjen ha lang "åpningstid" i år? Vi ser med spenning fram mot august, september og oktober. Tippetips mottas med takk.    

ESAs is-satellitt Cryosat tar seg ”sommerferie” i denne perioden hvor isen er våt på overflaten. Siden radarstrålen er så tynn, så er hver enkelt månedsverdi fra Cryosat noe preget av isens posisjon i forhold til datoen satellitten passerte akkurat der. Men midlet over noen sesonger sitter man igjen med det man kan kalle den nye ”referanseverdien” for sjøisens tykkelse i Arktis. Og slik ser den ut for vårsesongen, midlet over de seks årene 2010-2015:

Det kan nevnes at et tilsvarende kart (med betydelig tykkere is) kan lages fra NASAs satellitt ICESat, som gjorde målinger i vårsesongene fra 2003 til 2009.

Cryosat har massevis av drivstoff igjen til å opprettholde sin bane i mange år framover, så her er det bare å håpe at elektronikken holder. Men NASA er allerede godt i gang med byggingen av sin ICESat-2, som nå er planlagt skutt opp i 2017.

Siden ESA og NASA bruker to forskjellige målemetoder (radar vs. lidar), så vil det være sterkt ønskelig å få et par år med overlappende målinger fra Cryosat og ICESat-2. I så fall vil man kunne etablere en godt kalibrert kurve for sjøisens tykkelse og volum i Arktis i hele perioden fra 2003. Dette er klimaforskning på sitt beste!     

Havnivået

Nå mens El Ninjoen bygger seg opp, så faller stadig mer regn i Stillehavet og mindre regn på landjorda. Kurven for globalt havnivå går derfor ”på doping” om dagen, med svært høye verdier. De som ønsker å hyle ut om tegn til en akselerasjon i havnivåstigningen, vil ha muligheten denne høsten. Men jeg vil gjerne se havnivåets nedtur i 2016-2017 også før jeg konkluderer om den saken. Det er nok fortsatt mange år igjen før havnivåstigningen skifter fra 3 til 4 millimeter i året.

Troposfæren

At global temperatur ved overflaten vil sette rekord i 2015, det tar jeg allerede for gitt (med forbehold for stort vulkanutbrudd). Men når kommer satellittmålt temperatur i troposfæren for fullt? Tro meg – også de temperaturene kommer til å løfte seg kraftig utover høsten og vinteren ...

Og ellers?

Det er fortsatt to parametere fra første halvår som vi venter på:

- Global temperatur fra HadCRUT4 for juni og første halvår

- ARGO-målingene av havets globale varmemengde for andre kvartal

Kanskje kommer disse her i kommentarfeltet før neste bloggpost skrives? Og kanskje en av leserne rapporterer det først?