På vingene over Sibir

Det var mange nordmenn i Tokyo denne uken. Selv var jeg i et møte med det japanske romforskningsinstituttet ISAS/JAXA på torsdagen, og deltok på det store norsk-japanske seminaret om polar klima/atmosfæreforskning dagen etter.

Ut av flyvinduet var det god mulighet til å se allerede frosne sibirske elver. Og det var godt med tid på flyet til referee-lesing av nyeste draftversjonen av IPCC5 Physical Science Basis. Men der er det taushetsplikt, så dagens blogg handler om andre ting. 

Men seminaret i Japan var nyttig bagasje i IPCC5-sammenheng. Det var interessante norsk/japanske temperaturkurver fra is-kjerneprøver gjort mange steder i Arktis. Tilsvarende for karbon-målinger i Polhavet. Og EISCAT-målinger av den fallende temperaturen 320 km oppe i ionosfæren, der økt drivhuseffekt og fallende solaktivitet gjennom tre sykluser drar i samme retning.

Polarforskere og havforskere fortalte også om den økte skipsfarten i Arktis og om rekordhøye torskekvoter i Barentshavet for 2013.

Særlig interessant syntes jeg var Polarinstituttets nye tall for ferskvann i Arktis. Nedbøren i Arktis og avrenningen fra de store elvene i nord synes å øke, men det observeres foreløpig ikke noen økt utstrømming av ferskvann ut gjennom Framstredet. Både in-situ målinger og satellitt-data viser nemlig at stadig mer ferskvann lagres i Beaufort Gyre. Når vil det komme et ferskvannsutbrudd fra Arktis til Nord-Atlanteren? Spennende. 

 

Sandy Stormflo

Når det gjerlder Sandys herjinger i New York og New Jersey, så er vel det meste sagt og skrevet i media allerede. Men som alltid år det gjelder stormflo, så er det et rent lokalt spørsmål om stormen spiller på lag med, eller mot, det astronomiske tidevannet.

Vi kan konkludere at Nedre Manhattan hadde skikkelig uflaks: Stormfloen kom samtidig med det vanlige tidevannet (som for anledningen også var høyt pga fullmåne). Dette ses tydelig av sanntidsmålingene fra The Battery:

 

Det astronomiske tidevannet (blått) og bidraget fra Sandy (grønt) toppet seg samtidig ved The Battery sør på Manhattan i New York. Dermed ble det meget høy vannstand (rødt). (Foto: (NOAA))
Det astronomiske tidevannet (blått) og bidraget fra Sandy (grønt) toppet seg samtidig ved The Battery sør på Manhattan i New York. Dermed ble det meget høy vannstand (rødt). (Foto: (NOAA))

 

I det store sundet mellom Long Island og fastlandet kunne det også ha gått riktig ille, men steder som New Haven (CT) og Kings Point (NY) hadde flaks: Sjøvannet fra “Sandy” kom nærmere astronomisk lavvann i tid:

 

I sundet mellom Long Island og fastlandet kom heldigvis Sandy og det astronomiske høyvannet til litt forskjellige tider. Men mye vann ble det likevel, her målt ved Kings Point (NY). (Foto: (NOAA))
I sundet mellom Long Island og fastlandet kom heldigvis Sandy og det astronomiske høyvannet til litt forskjellige tider. Men mye vann ble det likevel, her målt ved Kings Point (NY). (Foto: (NOAA))

 

For Atlantic City (NJ), som ligger rett ut mot havet, hadde nok bølgene mer å si, men rent tidevannsmessig kunne det gått enda værre der også.

De gode, gamle hjuldamperne gikk langt opp i Hudson River fra New York City. Dermed kan tidevannet merkes langt oppe i elven, også. Ved Pougkeepsie, halvveis opp til Albany, ble det også satt ny rekord for vannstand da Sandy dro forbi:

 

Også langt oppe i Hudson River satte "Sandy" ny rekord for vannstand. Den gamle rekorden var 8,0 fot, iflg dette plottet fra NOAA. Kommunikasjonen med vannstandmåleren forsvant også i perioder, som vi ser her. (Foto: (NOAA & USGS))
Også langt oppe i Hudson River satte "Sandy" ny rekord for vannstand. Den gamle rekorden var 8,0 fot, iflg dette plottet fra NOAA. Kommunikasjonen med vannstandmåleren forsvant også i perioder, som vi ser her. (Foto: (NOAA & USGS))

 

 

For øvrig ble Sandy et godt eksempel på hvor flinke man er blitt til å varsle store stormer. Prognosen fra ECMWF som jeg viste i forrige lørdags blogg (3 døgn før Sandy gikk på land) stemte veldig bra. Og i sluttfasen var alle modell-varslene som amerikanske meteorologer benyttet, meget samstemte om akkurat hvor landgangen ville skje:

 

Det var stor enighet i modellprognosene om hvor Sandy ville gå i sluttfasen. (Foto: (Accuweather.com))
Det var stor enighet i modellprognosene om hvor Sandy ville gå i sluttfasen. (Foto: (Accuweather.com))

 

 

Og ellers?

Sjøisen begynner å fylle opp i havområdene ned mot nordkysten av Alaska nå. Fortsatt svært lite sjøis i Barentshavet og Karahavet for årstiden:

 

Det går mot vinter, og sjøisen nærmer seg kysten av Alaska. Her analysert av tyske isforskere. (Foto: (ESA PolarView / Univ Bremen))
Det går mot vinter, og sjøisen nærmer seg kysten av Alaska. Her analysert av tyske isforskere. (Foto: (ESA PolarView / Univ Bremen))

 

Global temperatur for september er komplett. Som figuren under viser, så har kurvene for global temperatur nå ligget noenlunde flatt i 10 år på et rekordhøyt nivå (til tiår å være).

Oktober ble utvilsomt en varm måned globalt, men tallene må vente til neste helgs blogg (kommenter gjerne underveis).

November har startet med Ninjo3.4 på +0,5, så vi har nok mange varme måneder foran oss nå, når det gjelder global temperatur. Global temperatur ligger som kjent gjerne noen måneder etter ENSO, hvilket gir mulighet for langtidsvarsling.

 

Global temperatur (avvik fra normalen), komplett ut september 2012. Og hvor går så verden herfra? (Foto: (Data: NOAA, NASA, UAH, RSS, Hadley. Grafikk: Climate4you))
Global temperatur (avvik fra normalen), komplett ut september 2012. Og hvor går så verden herfra? (Foto: (Data: NOAA, NASA, UAH, RSS, Hadley. Grafikk: Climate4you))