Blå himmel, kald luft og varm sol. Jeg trengte egentlig ikke noe satellittbilde for å finne ut om det fortsatt lå is på Øyeren første påskedag. Innsjøen var nemlig hvit så langt øyet kunne se fra hytta.

Og med sjakk-VM på iPhone og medbrakte artikler om både kosmologi og klima, var det en riktig fin dag. Men nok tørrsnakk – her er altså satellittbildet:

Bare for å minne leserne om at nå er “Været som var” på yr.no oppdatert med tallene for mars. Gå på nett og finn ditt favorittsted. Her er Kjeller:

Dagen før hadde Terra-satellitten gjort en fin passering litt lengre vest. Da så det slik ut på Jæren: 

Påske-ryktene i kommentarfeltet om at det ligger is rundt Bjørnøya, kan hermed avkreftes. Slik så det nemlig ut der påskemorgen:

Så litt om klimaforskning. Balmaseda, Trenberth og Källén har nylig kommet med en artikkel (”Distinctive climate signals in reanalysis of global ocean heat content”, GRL 2013) der man ser nærmere på en omfattende reanalyse av havet som europeiske værvarslingssenteret ECMWF har gjort, på basis av observert vær og oseanografiske målinger.

Her er et utsnitt av den sentrale figuren. Enheten på y-aksen er 10**22 Joules, med en gjennomgående strek for hver femte. De stiplete linjene nede til høyre angir tilsvarende stigninger for global oppvarming (hhv 0.4, 0.5, 0.7 og 1.0 W/m2).

Virkningen av de store vulkanutrbuddene på varmen i havet er meget tydelig. Reanalysen går helt tilbake til 1958, men usikkerheten er selvsagt svært stor i de første årene.

Mens den blå og den lilla kurven tidligere har fulgt hverandre ganske jevnt, så har forskjellen økt de siste 8 - 10 årene. Hvorfor blandes det mer varme ned i dyphavet nå? Endring i vindsystemene framholdes som en mulig årsak. 

Annet lesestoff

Det hører påsken til å gruble over universets mysterier. Med ESAs romteleskop Planck har vi alle fått mer innsikt i universets alder, og fordelingen mellom vanlig materie, mørk materie og mørk energi. Det viser seg at Einsteins generelle relativitetsteori med en passende kosmologisk konstant fortsatt gir en utrolig god beskrivelse av hva som nå måles.

Universet ser ut til å være temmelig så flatt, ikke krummet innover eller utover slik vi spekulerte i den gang da jeg tok GenRel-kurset på Blindern en gang rundt 1980. Og man har fått snevret inn betydelig de mulige inflasjonsmodellene som man må ha hjelp av i universets oppstartsfase.

Det er veldig mye annet i Planck-dataene også, og mer kommer. Planck-”teleskopet” var en teknologisk suksess, fungerte lengre enn man håpet, og nå renner det ut resultater. Imponerende, både av ingeniører, prosjektledere og forskere.

Noen flere bilder

Elg og rådyr forsynte seg godt av de små furuene denne vinteren også.