Påskenytt fra kloden vår

Det var onsdagen som hadde det fineste påskeværet. Slik så det ut rundt Oslofjorden da: 

Et eksempel på fint påskevær. (Bilde: NASA Aqua MODIS)
Et eksempel på fint påskevær. (Bilde: NASA Aqua MODIS)

Vi ser fra bildet at isen bare lå på søndre halvdel av Øyeren. Samt akkurat der hvor jeg hadde tenkt å reparere litt på brygga - så det ble litt mindre sement og litt mer sjakk enn planlagt denne påsken.  

Når det gjelder sjøisen i Arktis, så skrev jeg forrige gang at mye tydet på ny minimumsrekord for mars måned. Sjøiskurven har imidlertid flatet ut i andre halvdel av mars, etter hvert som iskanten har krabbet noe nærmere Svalbard. Oppdatert tips: Bronsjemedalje. 

Det ble en lang, flat topp for sjøisens utbredelse i Arktis i år. (Bilde: EUMETSAT osisaf.met.no)
Det ble en lang, flat topp for sjøisens utbredelse i Arktis i år. (Bilde: EUMETSAT osisaf.met.no)

Global temperatur

Vi mangler fortsatt Hadley-verdien for global temperatur i februar, men ellers ble det altså varmerekord for februar all over. Slik ser kurven fra RSS ut (nedre troposfære, satellittmålinger):

Den nye satellittmålte varmerekorden i nedre troposfære. (Bilde: RSS)
Den nye satellittmålte varmerekorden i nedre troposfære. (Bilde: RSS)

I motsetning til de bakkebaserte målingene, har oppvarmingstrenden hos RSS blitt justert noe nedover ved diverse oppgraderinger av RSS-algoritmen gjennom disse årene med blogging, slik man ser på dette justeringsplottet hos Climate4you:

Justeringer som er gjort på RSS-kurven for nedre troposfære gjennom årene 2008-2016. (Bilde: RSS/Climate4you)
Justeringer som er gjort på RSS-kurven for nedre troposfære gjennom årene 2008-2016. (Bilde: RSS/Climate4you)

RSS har nylig publisert en ny versjon av sitt temperatur-estimat for midtre troposfære, som diskuteres rundt om på nettet. Jeg har foreløpig ikke sett noen ny versjon av RSS for nedre troposfære. Noen som vet noe mer om det? Det må imidlertid sies at i øyeblikket har RSS og UAH ganske likt trend-estimat for nedre troposfære. 

ENSO og havnivå

El Ninjoen lufter fortsatt ut varme i stort omfang. Under havoverflaten i ENSO-området er det nå negativt varmeanomali, men i de øverste 30-50 meterne er det fortsatt varmere enn normalt, og dette bidrar til å holde global temperatur høy: 

El Ninjo holder fortsatt stand, men bare i havoverflaten. (Bilde: NOAA)
El Ninjo holder fortsatt stand, men bare i havoverflaten. (Bilde: NOAA)

Vi ser også på kurven for satellittmålt globalt havnivå at et omslag er på gang: Delvis er det havet som taper varme, delvis skyldes det nok at noe mer regn nå faller på landjorden.

Kurven for globalt havnivå har passert toppen for denne El Ninjoen. Og den lange trenden er fortsatt ca. 3 millimeter i året. (Bilde: Univ. of Colorado)
Kurven for globalt havnivå har passert toppen for denne El Ninjoen. Og den lange trenden er fortsatt ca. 3 millimeter i året. (Bilde: Univ. of Colorado)

Hvis vi ser på kartet for endringer i havnivå siden satellittmålingene startet, så er det en merkbar asymmetri i Stillehavet: Totalt sett har det "skvulpet" mye vann over mot den asiatiske siden, så her er det nok noen lange havsykluser som ikke har gått hele runden enda. Samtidig som havnivået altså stiger, globalt sett.  

Lokal trend for havnivået gjennom de årene som altimetersatellittene har målt. (Bilde: EU Copernicus Marine Service, CNES, LEGOS, CLS)
Lokal trend for havnivået gjennom de årene som altimetersatellittene har målt. (Bilde: EU Copernicus Marine Service, CNES, LEGOS, CLS)

Hvilket omsider bringer oss inn på den lange artikkelen "Ice melt, sea level rise and superstorms: evidence from paleoclimate data, climate modeling, and modern observations that 2 ◦C global warming could be dangerous" (James Hansen et al, Atmos. Chem. Phys., 16, 3761–3812, 2016).

Dette er den publiserte versjonen av en draft-artikkel som jeg så en gang i fjor. Språket er litt moderert,  og strukturen litt annerledes, men essensen er den samme: Mye tyder på at menneskeheten og kloden har lagt ut på et parløp som vil gi meget stor havnivåstigning på lang sikt, og at en varmere klode globalt slett ikke er noen garanti for middelhavsklima her oppe i Skandinavia. Det forfatterne særlig frykter, er:

  • En "brå" nedsmelting av av de isbreene i Vest-Antarktis som står forankret på havbunnen, med flere meter havnivåstigning som konsekvens.
  • En gradvis nedsmelting av Grønland, som tidlig legger et lokk av ferskt, kaldt vann i Nord-Atlanteren, og dermed reduserer den termo-haline sirkulasjonen i våre områder. 

En konsekvens av det siste vil kunne være mindre vestavær inn mot Norge, med fare for mange flere kalde vintre her. Og sterkere stormer, når de først kommer.  

Forfatternes konklusjon er:

"We conclude that, in the common meaning of the word danger, 2 ◦C global warming is dangerous." 

Men hvor raskt vil disse klimaendringene skje, og hvilke teknologiske løsninger vil vi finne underveis som kan endre forutsetningene? Ikke vet jeg, og ikke vet Hansen et al. Men foreløpig er jeg glad så lenge jeg ikke ser 4-tallet på havnivåkurven. 

Terje plays Magnus

Jeg lastet nylig ned sjakk-appen "Play Magnus" på min iPad. Dette er en app som er finjustert for å gjenspeile Magnus Carlsens spillestyrke på de ulike alderstrinn, og med åpninger som Carlsen spilte på det tidspunkt i karrieren. Vel, jeg satte i gang, og slik gikk det mellom Terje (58 år) og "Magnus Computer" på forskjellige alderstrinn: 

  • 5 år og 6 år: Jeg vant lett.
  • 7 år: Jeg (svart) vant greit med kongeindisk forsvar.  
  • 7 1/2 år: Jeg (hvit) vant med London-systemet mot kongeindisk forsvar. 
  • 8 år: Jeg (hvit) vant et skarpt parti med London-systemet mot slavisk forsvar.  
  • 9 år: Remis, kongeindisk angrep (Terje hvit).
  • 9 år og 1 mnd: Jeg vant 3 partier, 1 remis og 2 tap.
  • 9 år og 2 mnd: 1 seier og 1 tap (jeg hadde svart, siciliansk i begge partiene).
  • 9 år og 3 mnd: 2 tap (London, kongeindisk forsvar) og 1 remis (siciliansk).  

Jeg har ikke turt å utfordre "Magnus" på 9 1/2 år enda ...

Men hvorfor skriver jeg dette? Jo, for et par dager siden kom meldingen om at datamaskinene nå også har detronisert menneskene når det gjelder å spille Go, et asiatisk brettspill med enda flere kombinasjonsmuligheter enn sjakk. Dette er en kulturhistorisk milepæl, på samme måte som da IBM-maskinen Deep Blue i 1997 slo sjakk-verdensmester Garry Kasparov. Og så får vi se hvor Google går videre etter dette:  

http://forskning.no/2016/03/datamaskinen-triumf-er-et-lite-skritt-mot-store-samfunnsomveltninger

Leserne ønskes en god tur hjem fra påskeferien!