Det slår aldri feil: Ikke før har man skiftet til vinterdekk på grunn av noen kalde oktoberdager med litt snø, så setter novemberværet inn med regn, varmegrader og mørke. Klokkene stilles tilbake til normaltid. Og de genene vi har felles med isbjørnen sier oss at tiden nå er inne til å gå i hi for vinteren. Gjesp.

Større, bedre … og dyrere

Et annet fenomen som også nesten synes som en naturlov, er at byggeprosjekter blir dyrere enn planlagt. I øyeblikket er det NASA og amerikanske astronomer som sliter med at utviklingen av det gigantiske James Webb Space Telescope (JWST), som skal overta etter romteleskopet Hubble, sprenger alle kostnadsrammer. JWST spiser seg inn i budsjettene til alle de andre interessante satellittene NASA hadde tenkt å bygge for astronomiske eller kosmologiske observasjoner. Se for øvrig den meget interessante Nature-artikkelen om det gigantiske nye romteleskopet:

www.nature.com/news/2010/101027/full/4671028a.html

Alt er stort ved JWST. Vanlig lys er ikke egnet til å se langt nok utover og tilbake i tid i Universet. JWST skal derfor observere på infrarøde bølgelengder, som er lengre og derfor krever større speil i teleskopet enn det Hubble bruker. ESA er for øvrig også en viktig deltaker i JWST. Gigant-teleskopet skal opp med en Ariane 5 fra Kourou. Kanskje en gang rundt 2015?

Kosmiske visjoner

I ESA er man nå inne i sluttspurten når det gjelder hvilke vitenskapelige satellitter eller romsonder som skal bygges for oppskytning i 2017 og 2018. Denne prosessen, som kalles Cosmic Vision, starter med at man mottar et stort antall skisser fra forskningsmiljøene av mulige farkoster og instrumenter som forskerne godt kunne tenke seg. Så går man gjennom en hard konkurranse, hvor antall kandidater stadig reduseres, samtidig som detaljeringsgraden øker og nødvendig teknologi utvikles. Man står igjen med et lite antall fullspesifiserte og byggeklare kandidater som man må velge blant i finalerunden.

I disse dager faller fristen for innsendelse av de endelige, forpliktende forslag fra finalistene til ESA, og det gjenstår tre kandidater:

Solar Orbiter, som skal granske sola på meget nært hold.

sci.esa.int/science-e/www/object/index.cfm

Euclid, som skal kartlegge universets mørke energi og mørke materie.

sci.esa.int/science-e/www/object/index.cfm

PLATO, som skal finne enda flere planeter i bane rundt andre stjerner.

sci.esa.int/science-e/www/object/index.cfm

To av disse tre kandidatene skal bygges og skytes opp før 2020. Så får vi se om også disse blir mye dyrere enn hva man tror i dag. Norske forskere og norsk industri heier for øvrig på Solar Orbiter og Euclid. Ikke at vi har noe imot planeter rundt andre stjerner, men norsk astrofysikk anno 2010 er i stor grad spisset inn mot solforskning og kosmologi.

Sammen eller hver for seg?

En side-effekt av overskridelsene ved JWST er forresten at NASA nå er enda mer motivert for å samarbeide med Europa. Ved å delta i europeiske ferder som Solar Orbiter og Euclid vil amerikanske forskere få førstehånds tilgang til data som NASA gjerne skulle ha samlet inn selv, men som NASA ikke har råd til å gjøre alene.

Samtidig brer ryktene seg om at det kan være en nobelpris i fysikk å hente for det teamet som først får opp en satellitt som kan avklare viktige spørsmål om mørk materie og mørk energi. Det gjenstår å se om NASA blir med som juniorpartner i Euclid, eller om de finner økonomiske midler til en helamerikansk mission. Da blir det kappløp.

På plass i ny bane

Et annet prosjekt som i sin tid også ble betydelig dyrere enn planlagt og som ble sendt opp med en Ariane 5, var Europas miljøovervåkningssatellitt ENVISAT. Men opp kom den, og mye fint har den gjort. Det begynner imidlertid å bli lite drivstoff igjen til banekorreksjoner. Det ble derfor vedtatt tidligere i år at ENVISAT skal tilbringe sine siste aktive år i en bane som ”driver”, slik at man kun skal bruke dyrebart drivstoff til å unngå kollisjoner, men ikke til å opprettholde en eksakt repetisjonssyklus. Banekorreksjonen er nå gjennomført. Nå gjenstår re-kalibrering av de forskjellige vitenskapelige instrumentene ombord. Det ser bra ut foreløpig.