Sist uke besøkte jeg Moskva for første gang, i anledning møter med det russiske romsenteret ROSCOSMOS. For en som har opplevd noen tiår av den kalde krigen, er det en spesiell følelse å gå rundt ved Kreml og på Den Røde Plass, og se hvordan mine gamle forhåndsoppfatninger fra Sovjet-tiden ikke lenger stemmer. Ikke mange Lada’er å se, men massevis av kjempedyre Porsche Cayenner rasende rundt i gatene. Større tetthet av rådyre motebutikker enn jeg har sett under ESA-møter i både Paris og Roma. Folk jeg kom i snakk med var ikke spesielt opptatt av sjakk, og hadde ikke hørt om Magnus Carlsen. Alexander Rybak, derimot, synes å være superstjerne i Russland i disse dager.

Verdens første romfarer

Superstjerne var også Jurij Gagarin en gang, verdens første romfarer. For det er selvsagt russisk romfart som er tema for dagens blogg. Som et ledd i vårt besøk hos ROSCOSMOS, tilbrakte vi også en halv dag ute i Stjernebyen, dette mytiske treningssenteret for russiske romfarere – kosmonautene. Her var det Gagarin arbeidet etter sin berømte romferd i 1961, ivrig opptatt med å lære opp nye romfarere.

Souyuz holder ut

Stjernebyen ligger en times kjøretur utenfor Moskva, og har et heller beskjedent ytre. Men innenfor gjerdet finnes hellig grunn for romfartsinteresserte. Her trenes fortsatt russiske kosmonauter (og en rekke vestlige astronauter) opp i bruken av den russiske romkapselen Soyuz. Den har vært hjørnesteinen i bemannet russisk romfart, og nekter å dø. Neste år blir faktisk den vestlige verden helt avhengig av Soujuz. NASAs romferge, som kanskje kan sies å være romfartens Porsche Cayenne, skal da pensjoneres. Over og ut med Romfergen! Både NASA og ESA blir i noen år helt avhengig av å kjøpe plass på romfartens folkevogn, Soyuz, for å få sine astronauter opp og ned til den internasjonale romstasjonen. For er det noe russerne kan nå, så er det å bygge raketter og romkapsler som fungerer.

Triumfer og tragedier

Det har ikke alltid fungert. Museet i Stjernebyen viser mange triumferende ansikter etter vellykkete ferder, men også forvridde, halvveis oppbrente vrakrester etter ferder hvor tilbaketuren til Jorda gikk galt. Men helter var de, alle sammen. Både i det gamle Sovjetunionen og i dagens Russland. Og den største helten av dem alle var Jurij Gagarin, kosmonauten som døde så altfor ung i en flystyrt like i nærheten av Stjernebyen i 1968. Gagarins kontor og skrivebord står slik det gjorde den tragiske dagen for over 40 år siden. Det gir en egen følelse av samtidshistorie å besøke det. Jeg ble født samme høsten som Sputnik-1 ble skutt opp, og var fire år gammel da Gagarin sirklet rundt jorda.

En romstasjon eller tre

Russerne er seg meget bevisst at den store internasjonale romstasjonen der oppe neppe ville vært bygget uten russisk innsats. De bygde forresten forløperen helt alene, den gamle romstasjonen ”Mir” som ble styrtet ned i atmosfæren og havet i 2001 for å frigjøre ressurser til bygging av en ny. En diger modell av Mir står selvsagt i Stjernebyen. Der befinner også verdens største G-kraft simulator seg, et enormt monster som står alene i en kjempehall for å slenge folk rundt.

Romfart over landegrensene

Dagens romfart krysser landegrensene mer enn noen sinne. Russere, kanadiere, amerikanere, japanere og europeere lever side om side oppe i Romstasjonen, og frakter folk og utstyr opp og ned med hverandres romfartøyer. I hvilken annen bransje er det et krav at man snakker russisk? Og alle sammen har de minst en gang stått andektig i museet i Stjernebyen og sett på uniformen og skrivebordet til Jurij Gagarin …